Verdidebatt

Heia damer som går mot strømmen

KVINNEKAMP: Seline Mjølhus skrev nylig et gnistrende godt innlegg i Vårt Land. Jeg heier på henne og alle som kjemper for å gjøre rommet større for kvinner i Kristen-Norge.

Jeg mener at det skal være et skille mellom politikk og menighet. Samtidig har jeg lyst til å si noe om det kristne miljøet og kulturen som jeg har vært en del av hele livet.

Det er trist at det fremdeles er strukturer i det kristne fellesskapet som hindrer kvinner i å være og ville være ledere på lik linje med gutta. Jeg tror, som Mjølhus, at vi går glipp av utrolig mange dyktige ledere og medarbeidere om vi ikke tar et oppgjør med denne ukulturen.

Landsstyremøte

Vi må heie aktivt

Problemstillingen er sammensatt, og derfor er det ikke heller en enkel løsning. Jeg synes derfor det bra at Mjølhus trekker frem at gutta ikke nødvendigvis har skylden for at det er slik. Vi kvinner må begynne å heie på hverandre – hva betyr det i praksis?

Jo det betyr at vi lytter ekstra godt når en kvinne har ordet. Vi vet at menn avbryter flere ganger enn kvinner og vi må derfor poengtere dersom en mann avbryter henne. Vi må heie aktivt på andre damer og det at hun tør å uttrykke sin mening – til tross for at vi kanskje er uenige.

Vi kvinner må støtte og oppfordre hverandre til å tenke utover de tradisjonelle omsorgsyrkene når vi skal velge yrkesvei.

—  Olaug Bollestad

Og selv om vi er uenige i sak, må vi alle være forent om den enda større saken; at kristne kvinner har «grevligt» mye bra å komme med, og vi må sørge for at det faktisk er en opplevd rettighet også for dem. Fordi vi vet at vi ikke er mange tiår siden vi levde i et nokså patriarkalsk samfunn og at det å kjempe for kvinners plass i samfunnet ikke er en kamp vi kan erklære oss ferdige med. Ja, det å heie på jenter som ikke følger det de kanskje opplever som det som forventes av dem – eller som de tror forventes av dem – som kristne, det vil jeg virkelig være med på!

Mangfold av stemmer

Unge kvinner trenger også forbilder å se opp til. Kvinner som tør å heve stemmen. Vi må ha ledere som løfter frem de kvinnene som snakker høyt og har meninger kanskje ikke alle er enige i. Vi trenger et kristent fellesskap som rommer at alle kan være seg selv med de egenskapene og meningene de bringer til torgs. Enten det handler om omsorgsrollen eller lederrollen. For at vi skal ha et yrende Kristen-Norge, trenger vi også et mangfold av stemmer.

For det er ikke sånn at disse yrkene er laget for menn, og de mykere, mer diakonale yrkene for kvinner.

—  Olaug Bollestad

Vi kvinner må støtte og oppfordre hverandre til å tenke utover de tradisjonelle omsorgsyrkene når vi skal velge yrkesvei. Det er en god kristen norm å «gi», og det å «gi av seg selv er veldig bra». Og vi ser at det er omsorgsyrkene jenter tradisjonelt sett velger. Det er kanskje mer skummelt med yrker med høy konflikt, som for eksempel for advokater i rettssalen, eller der avgjørelser må tas som står om liv og død, som i legeyrket. Eller diplomater som må finne felles løsninger til tross for store uenigheter.

Det handler om å stå i krevende situasjoner, stå i ubehagelige omstendigheter. Fordi det er ikke sånn at disse yrkene er laget for menn, og de mykere, mer diakonale yrkene for kvinner. Det er en muskel som kan trenes opp. Av og til må man også gjennom tøffe kamper og konfrontasjoner for å på sikt skape fred.

Melder meg på kampen

Jeg heier på Mjølhus og alle de kvinnene som tør å gå motstrøms i de kristne miljøene, til tross for at de møter motgang. Jeg melder meg herved på for å gå sammen med dem slik vi kan løfte frem – og gjøre rommet større for kvinner i alle aldere som ønsker å heve stemmen. Enten i menigheten, samfunnsdebatten eller rundt kjøkkenbordet hjemme.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt