Verdidebatt

Alle Amerikas oppdagere

HØSTTAKKEFEST: Knivingen om amerikansk historie har foregått mellom både nordmenn, italienere og etterkommere av pilegrimsfedrene.

Hilde Løvdal Stephens, thanksgiving, debatt

Sist uke var fikk du kanskje diverse tips om kalkunmiddag eller leste historier om den amerikanske høsttakkefesten Thanksgiving. Denne uka er kanskje innboksen din og postkassa di fulle av reklamer for Black Friday eller Black Week, salget som setter i gang førjuls-shoppingen.

Thanksgiving feires til minne om en engelsk gruppe, kalt pilegrimsfedrene. De ankom det som nå er USA i 1620. Året etter feiret de med et måltid, som er mytologisert som opprinnelsen til Thanksgiving. De hadde overlevd en hard vinter takket være hjelp fra Wampanoagfolket, som hadde vært i kontakt med europeiske grupper i nærmere et århundre allerede.

Dagens versjon av Thanksgiving ble derimot til på midten av 1800-tallet, for å samle et USA midt under borgerkrigen. Feiringen presenterte et romantisert bilde av forholdet mellom pilegrimene og Wampanoagfolket, som egentlig ganske raskt ble vanskelig. Thanksgiving var en brukbar fortid, en historie som ble fortalt for å tjene samtiden.

Hilde Løvdal Stephens

Mark Twain protesterte

Men ikke alle har vært enige om den historien. «Jeg reiser meg for å protestere,» sa Mark Twain under middag hos den historiske foreningen for New England i 1881. «Jeg har holdt munn i årevis, men jeg tror virkelig ikke det noen begrunnelse for denne typen ting.» Twain var invitert for å tale på foreningens feiring av pilegrimene.

Twains tale kom mens amerikanerne fremdeles ikke helt hadde landet på hvordan de skulle feire dagen. Twain så ingen grunn til at han – en mann som var født i det som da var grenseområdet mellom det hvite USA og urbefolkningen i Missouri – skulle ha noen spesielt forhold til pilegrimene.

«Min første amerikanske stamfar, mine herrer, var indianer,» forklarte han, og påpekte at pilegrimene drepte mange av hans forfedre. Han så ingen grunn til at han skulle feire en liten gruppe engelskmenn hvis skip, Mayflower, endte opp på kysten av New England. «…hvor er mine forfedre?» spurte Twain, «Hvem skal jeg feire?»

Norsk-amerikanere på sin side, jobbet også for å fremheve den norske innflytelsen på landet.

—  Hilde Løvdal Stephens

Erikson mot Colombus

Norsk-amerikanere på sin side, jobbet også for å fremheve den norske innflytelsen på landet. «Nordmenn er stolte over å være gode og patriotiske borgere i vårt nye hjemland», sa en gruppe norsk-amerikanere til avisa Chicago Tribune i 1927, «...men det er naturlig at vi ønsker at våre etterkommere skal kunne kjenne til hvordan nordmenn bidro til tidlig amerikansk historie.» De siktet til Leiv Erikson, som oppdaget Nord-Amerika rundt år 1000.

Men norsk-amerikanerne var på den tiden i full klinsj med italiensk-amerikanerne, som kjempet for sin egen Amerika-oppdager, nemlig Christofer Columbus. Begge grupper hevdet at nettopp de var etterkommerne av den første europeeren som satte sine bein på amerikansk jord. De krangla om hvordan historiebøkene i skolen skulle formes, og om hvordan byen skulle minnes norske og italienske helter.

Leif Erickson Drive

Knivingen om amerikansk historie i Chicago på 1920-tallet hadde et bakteppe av skiller mellom ulike etniske grupper. Det hendte at man kunne finne jobbannonser der nordmenn fikk beskjed om at de ikke kunne søke på jobben. Men det var mer vanlig at arbeidsgivere spesifisere at kun norske og protestantiske immigranter fra land som Tyskland og Sverige var velkomne. I stedet kunne italienere oppleve at jobbannonser som sa «No Italian need apply».

Nordmennene i Chicago hadde det politiske og kulturelle overtaket, i alle fall for en stund.

—  Hilde Løvdal Stephens

Nordmennene i Chicago hadde det politiske og kulturelle overtaket, i alle fall for en stund. Da byen i 1927 skulle gi navn til den nye, store veien som skulle gå langs innsjøen, valgte de å gi veien navnet Leif Erickson Drive, ikke Columbus Drive, slik italienerne ønsket.

Men hvordan offentligheten husker fortida handler ofte om å samles om en brukbar fortid. Nordmennene i Chicago opplevde kort etter tid at historien om Erikson ikke var like brukbar for byen. I 1946 endret byen navnet til Lake Shore Drive.

Romantisert feiring

Det skal mye til for at Thanksgiving får samme skjebne, selv om Twains impuls om at det er noe som skurrer i måten pilegrimene huskes, deles av flere. Den romantiserte fortida er rett og slett ikke brukbar på samme måte lenger. Men Black Friday, den ser ut til å være brukbar for butikkene både her og der.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt