Verdidebatt

Dystre skygger over pave-møtet

KRISTNE I INDIA: Det er rapportert om over 300 angrep på indiske kristne så langt i år. Likevel får det svært lite oppmerksomhet i indiske medier og i den politiske debatten.

Nielsen og Jakobsen, kristne i India, debatt

For en måneds tid siden møttes paven og den indiske statsministeren Narendra Modi i Det apostoliske palass i Vatikanet. I etterkant twitret Modi om sitt varme møte med Den katolske kirkes overhode, og kvitterte med å invitere paven til å besøke India – som er hjem for nærmere 30 millioner kristne – i nær fremtid. Et slikt besøk ville være historisk, for ikke siden 1999 har en pave besøkt India.

I indiske medier ble det spekulert over den politiske betydningen av møtet. I nær fremtid skal det være valg i delstatene Goa og Manipur. Her sitter Modis hindunasjonalistiske parti BJP ved makten. Begge delstatene har en betydelig kristen befolkning, og Modis invitasjon til paven ble av noen tolket som et forsøk på å få flere kristne til å stemme på nettopp BJP.

Men det var også dystre skygger over de to statsledernes møte. For ikke lenge siden rangerte den tverrkirkelige organisasjonen Open Doors India som nr. 10 på listen over land i verden hvor det var vanskeligst å praktisere kristendom; og den Amerikanske kommisjon for internasjonal religiøs frihet hadde beskrevet India som et «særlig bekymringsfullt land» hva angår religiøse minoriteters rett til fritt å praktisere sin tro.

Muslimer og kristne under press

Kenneth Bo Nielsen, Førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, UiO
Jostein Jakobsen, postdoktor, Senter for utvikling og miljø, UiO

Det er en kjent sak at situasjonen for Indias muslimer er blitt betraktelig dårligere i løpet av Modis statsministerperiode. Modis hindunasjonalistiske regjering har stått bak nye lover som langt på vei har innført en form for religiøst differensiert statsborgerskap, hvor muslimer ender opp som annenrangsborgere. Voldelige angrep på muslimer fra ekstreme hindunasjonale grupperinger er også blitt mer vanlig (og mer akseptert). Over en bred kam marginaliseres indiske muslimer både politisk og økonomisk.

Mindre kjent er det at også landets kristne minoritet er under press. Den indiske sivilsamfunnsgruppen Organisasjonen for beskyttelse av sivile rettigheter rapporterte i oktober om over 300 angrep på indiske kristne så langt i år – mer enn ett om dagen i gjennomsnitt. Likevel nevnes dette nesten ikke i indisk presse, og får svært lite oppmerksomhet i den politiske debatten.

Stillheten rundt angrepene skyldes ikke minst at indiske kristne er overrepresentert blant fattige, marginaliserte grupper – daliter (tidligere urørbare), adivasier (urbefolkninger) og blant befolkningen i Nordøst-India, som har et historisk sett komplisert og problematisk forhold til landets sentralmakt. Disse gruppene har lite innvirkning på politisk debatt i landet, de har få talspersoner som blir hørt offentlig og de har langt på vei utilstrekkelig muligheter til å få sine vanskeligheter på dagsorden.

Sjikanere, vold og vandalisme

Verst er situasjonen likevel i den folkerike nordlige delstaten Uttar Pradesh, hvor den rabiate hindunasjonalisten Yogi Adityanath er førsteminister. Regjeringen hans innførte for et år siden en ny lov som kriminaliserer religiøse konverteringer, så sant disse er gjennomført «under tvang eller lureri». I praksis har den nye loven først og fremst vært brukt av hindunasjonalistiske grupperinger til å sjikanere og skremme muslimer og kristne, og til at undergrave deres frihet til å praktisere religionen sin.

Et typisk mønster har vært at voldsparate aktivister ankommer kirken bevæpnet med bambuskøller eller lignende.

Denne høsten har det kommet flere rapporter om, at slike grupperinger har forstyrret eller angrepet kristne forsamlinger eller kirker. Et typisk mønster har vært at voldsparate aktivister ankommer kirken bevæpnet med bambuskøller eller lignende. Med henvisning til rykter om «pågående ulovlige konverteringer til kristendommen» har de da avbrutt messen, banket opp presten, skadet kirkebygget, og desekrert kristne symboler.

Politiet forholder seg oftest passivt. I andre tilfeller reises tiltale mot begge parter: Mot de hindunasjonalistiske aktivistene for voldshandlingene, og mot de kristne for «ulovlig konvertering». Slik sett straffes både gjerningsmann og offer. Men forskjellen er at gjerningsmennene politisk og ideologisk befinner seg på samme side som regjeringen. Og gjerningsmennenes saker viser seg stort sett å bli liggende uvirksomme i rettsapparatet.

En politisk tendens

Flere indiske delstater har innført lignende lover som i Uttar Pradesh. Og andre har planer om å følge tropp. I Karnataka i Sør-India har BJP-regjeringen iverksatt en større kartlegging av kristne kirker og menigheter, med det formål å avdekke «uautoriserte kirker» og stoppe misjonering og «tvangskonvertering» til kristendommen.

Men det påståtte fenomenet «tvangskonvertering» er langt på vei fiktivt – tall viser at landets kristne befolkning faktisk minker. Uten noe særlig grunnlag i virkeligheten, bidrar disse lovene snarere til å skape mistenksomhet mot religiøse minoriteter og bygge opp under hindusnasjonalistenes fokus på truende «andre» som bryter med deres visjon for et hinduistisk India.

Dermed kan tendensen til mistenkeliggjøring, vold og sjikane rettet mot indiske kristne sees som nettopp en politisk tendens.

Indias jesuitter

Jesuitter er særlig kjent for å jobbe blant Indias mest marginaliserte, som urfolkene i Sentral-India. I fjor ble den 84-årige jesuitten Stan Swamy, som i en årrekke hadde jobbet på bakken blant nettopp urfolk i delstaten Jharkhand, arrestert for terrorisme og påstått involvering med den maoistiske opprørsbevegelsen som er aktiv i områdene.

Pave Frans er selv jesuitt som Swamy, men lite tyder på at Swamys fengsling og død var tema under møtet med Modi.

De urettmessige påstandene som ble rettet mot Swamy, kom etter at han hadde tatt høylytt til motmæle mot omfattende (og urettmessig) arrest av tusenvis av ungdommer blant de lokale urfolkene, noe Swamy pekte på at kunne henge sammen med lokale politikeres ønsker om å frigjøre land for nye industriprosjekter. Den parkinsonrammede Swamy ble stadig mer syk i fengselet, men ble nektet midlertidig løslatelse og tilgang på medisinsk behandling. Han pådro seg senere Covid-19 i fengselet, og døde i juli i år.

Pave Frans er selv jesuitt som Swamy, men lite tyder på at Swamys fengsling og død var tema under møtet med Modi. Det burde det kanskje vært; for det vil ikke helt overraskende dersom de nye lovene innført av hindunasjonalister også i fremtiden blir brukt som påskudd for å tvinge både religiøse minoriteter og politiske motstandere til stillhet.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt