Verdidebatt

Det er umulig å overse de ideologiske spørsmålene som styrer mye av transdebatten

KJØNN: Å diskutere trans og kjønn er utfordrende fordi temaet berører sårbare mennesker. Men det er umulig å overse de ideologiske spørsmålene som styrer mye av debatten.

Elisabeth Meling, som selv er transkjønnet og nå er leder i Skeivt Kristent Nettverk (SKN), spør i VL 20/11: «Vil du se meg som mer enn en ideologi?» Hun mener «at veldig mange kristne bare ser meg som en ideologi, og ikke som den personen jeg er».

En diskusjon om trans bør ta høyde for at vi snakker om konkrete, sårbare mennesker. Jeg er også helt enig med Meling i hennes påstand om «at jeg og mine transsøsken er verdifulle i Guds øyne». Etter min mening er menneskeverdet uavhengig av alt det som skiller oss mennesker fra hverandre – kjønn og hudfarge, bakgrunn og oppvekst, samlivsform og sivil status.

Espen Ottosen

Problematisk kjønnsforståelse

Men dessverre er det vanskelig å diskutere trans uten å snakke om ideologi; i dette tilfellet hva kjønn virkelig er. For indirekte gir Meling beskjed om at kjønn først og fremst avgjøres av følelser. Hun slår blant annet fast at Jesus ser henne «som den kvinnen jeg alltid har vært på innsiden». Min vurdering er at hun presenterer en dualistisk, og dermed problematisk, kjønnsforståelse.

Noen vil kanskje tenke at ingen verken kan eller bør stille spørsmål ved et individs fortelling om seg selv. For hva kan jeg for eksempel vite om hva et annet menneske føler innerst inne?

Men mitt poeng er ikke å sette spørsmålstegn ved hennes subjektive fortelling. Jeg tar til etterretning at noen opplever at de er «født i feil kropp» eller forteller om «kjønnsdysfori». Det avgjørende spørsmålet er derimot om slike fortellinger faktisk avklarer hva kjønn er. Det er jeg skeptisk til.

Personlige fortellinger

La meg ta en kontroversiell parallell: Når en slank person forteller at vedkommende føler seg overvektig, bør ikke en lege møte selve opplevelsen med mistro. Noe annet er det derimot å bruke fakta – for eksempel BMI – for å fastslå at den det gjelder antagelig lider av en spiseforstyrrelse.

Min intensjon er ikke å sette likhetstegn mellom spiseforstyrrelser og kjønnsdysfori. Derimot vil jeg få frem at en personlig fortelling alltid må tolkes. Når det skjer, vil våre premisser og dermed vår ideologi ha betydning. Det Meling altså gjør, er å bruke sin egen fortelling som et argument for at kjønn handler om hva et menneske innerst inne føler.

Derfor mister vi av syne hva kjønn virkelig er hvis vi skiller skarpt mellom biologisk kjønn og opplevd kjønnsidentitet.

—  Espen Ottsen

Riktignok hevder hun at den som «påstår at kjønn bare er en følelse» tolker henne og andre på en vrangvillig måte. Det begrunner hun slik: «For den indre opplevelsen av hvilket kjønn man er, sitter dypt. Selv kjente jeg på «mismatch» lenge før ord som sosial konstruksjon og skeiv teori ble dagligtale. Kjønn er så mye mer enn en følelse».

Jeg vet ikke om Meling i dag hevder at kjønn er en sosial konstruksjon eller slutter opp om skeiv teori, men jeg kan ikke se at hun faktisk argumenterer for at kjønn er så mye mer enn en følelse. Isteden er påstanden at nettopp følelsen av å være «født i feil kropp», eller oppleve en «mismatch», sitter dypt.

Overser biologien

Slik jeg ser det fremmer Meling i realiteten et dualistisk – ja, kanskje gnostisk – menneskesyn. For istedenfor å tenke at kjønn handler om en helhet, splittes et menneske i to deler. De fysiske og biologiske realitetene blir langt på vei uviktige fordi menneskets dype følelser avgjør hva et menneske «egentlig er».

Et problem med en slik forståelse er at den overser hva biologiske faktorer faktisk avgjør. Vi vet i dag at de fysiske og biologiske aspektene ved kjønnet vårt – som at menn har mer testosteron enn kvinner – faktisk er med og forklarer hvorfor menn og kvinner tenker litt ulikt, reagerer litt ulikt og håndterer foreldreskap litt ulikt. Derfor mister vi av syne hva kjønn virkelig er hvis vi skiller skarpt mellom biologisk kjønn og opplevd kjønnsidentitet.

Jeg sier ikke at kjønn bare er biologi. Ei heller avviser jeg viktigheten av å møte respektfullt den som opplever at det er en konflikt mellom biologisk kjønn og opplevd kjønn. Men jeg tror ikke det er holdbart – i hvert fall ikke for kristne som tror på en Gud som har skapt oss «til mann og kvinne» – å hevde at kjønn primært avgjøres av hva et individ føler innerst inne.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt