Det var besynderlig å lese enkelte politikeres reaksjoner på Kirkemøtets klima-vedtak

Det var besynderlig å lese enkelte politikeres reaksjoner, etter at Kirkemøtet nylig vedtok en offensiv og forpliktende uttalelse om de klimautfordringene vi står overfor i vår tid. Av en eller annen grunn var det politikere fra høyresiden i norsk politikk; stortingsrepresentantene Sveinung Stensland, Mathilde Tybring-Gjedde og Sylvi Listhaug som fant det betimelig å kritisere Kirkemøtets vedtak. Det er merkverdig at fremtredende politikere velger å gå så hardt ut mot et demokratisk, nesten enstemmig vedtak i kirkens øverste organ.

I tillegg er argumentasjonen fra de samme politikerne særdeles underlig. Stensland hevder i et intervju i Vårt Land at spørsmål som omhandler klima ikke angår kirken fordi det «ikke står noe i Bibelen om dette».

Tybring-Gjedde på sin side argumenterte i Dagsnytt 18 med at kirken burde holde seg til teologiske temaer og ikke «bedrive politikk». Det er bare å slå fast at de nevnte høyretoppene uelegant feier flere århundrers kirkehistorie under teppet.

[ Kirkemøtet har talt: Den norske kirke støtter anbefalinger om stans i oljeleting ]

Fra Frans av Assisi til Desmond Tutu

Sannheten er at kirken opp gjennom historien har vært sterkt og nærværende til stede i denne verden, høyst opptatt av verdslige spørsmål. Lenge var kirken en sterk maktfaktor i samfunnet, rik på jordisk gods og ofte svært brutal i sin framferd mot dem som utfordret den geistlige overhøyheten. Men vi finner også de som har gått motsatt vei og langsomt endret kirken gjennom å innta helt nye perspektiver.

Det går en linje fra Frans av Assisi på 1200-tallet til frigjøringsteologene Ernesto Cardenal og Helder Cámara, som med Bibelen i hånd talte fattigfolks sak i Latin-Amerika på 1960-tallet. Det er også lett å se sammenhengen mellom Martin Luther Kings kamp for svartes rettigheter i USA og framveksten av «svart teologi» i det apartheid-styrte Sør-Afrika, med biskop Desmond Tutu som kraftfull talsmann.

Alle disse hadde den historiske Jesus som sitt forbilde; opprøreren og refseren av maktmisbruk og hovmod. Han som vandret med de marginaliserte og utstøtte, og som ga mennesker nederst på rangstigen ny verdighet.

Det er bare å slå fast at de nevnte høyretoppene uelegant feier flere århundrers kirkehistorie under teppet.

—  Tove Karoline Knutsen

Klimasaken i teologisk kontekst

Det er i forlengelsen av kirkens sosiale og etiske arv at Kirkemøtet har engasjert seg i klimasaken – kanskje vår tids største eksistensielle utfordring. Kirkemøtet vedtok en omfattende og grundig uttalelse om å ta grep for klimaet nå, blant annet med beskrivelse av konkrete tiltak for kirkens egen praksis.

Et strekpunkt i uttalelsen handlet om å be våre politikere om å lytte til anbefalingen fra Det internasjonale energibyrået (IEA) om å avslutte leting etter olje og gass. Så å si hele Kirkemøtet, med delegater som favner hele det politiske spekteret, stemte for klimauttalelsen. Flere tok til orde for at klimasaken står i en teologisk kontekst.

«Det er dypt kristelig å løfte frem alvoret verden står overfor – ikke minst i et rettferdsperspektiv. Klimarettferd er et imperativ for kirken, og dypt bibelsk begrunnet», sa kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum i sin åpningstale til Kirkemøtet.

[ «Oljeprestene» vil være samtalepartnere i en turbulent tid ]

Støtter regjeringens strategi

Som Arbeiderparti-medlem var det uproblematisk å slutte meg til flertallet i denne saken. Fra talerstolen på Kirkemøtet påpekte jeg at enhver seriøs politiker for lengst har erkjent at fossil energi vil komme til å bli utfaset, til fordel for fornybare energikilder. Uenigheten står først og fremst om veivalg og tidsperspektiv for det grønne skiftet.

Noen vil sette en definitiv sluttdato for petroleumsvirksomhet i Norge, andre vil overlate det hele til markedet. Regjeringen har lagt en annen strategi, som jeg helhjertet støtter; det grønne skiftet må bygge på den høye kompetansen som petroleumsvirksomheten gjennom flere år har bygget opp, og sørge for at arbeidsplassene i næringen ivaretas og videreføres gjennom den grønne omstillingen. Dette kan utmerket godt kombineres med at våre politikere lytter til både IEA og andre vitenskapelige miljøer som har stor kunnskap på feltet.

Jeg er glad for at jeg har fått anledning til å engasjere meg i arbeidet for Den norske kirke. Gjennom den kirkepolitiske plattformen til Åpen folkekirke, har jeg funnet et ståsted for mine tanker om hva oppdraget må være; å levendegjøre det kristne budskapet for mennesker i vår tid, med kirkens vidtfavnende visjon som ledestjerne: mer himmel på jord!

[ Agnes Ravatn ber om begravelse uten prest: – Den kristne begravelsen er og blir en gudstjeneste ]