Kirkens klimastemme har en vei å gå

Kirkemøtet i Den norske kirke har enda en gang behandlet miljø- og klimaspørsmål. 91 av 105 delegater støttet «å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel.»

Tidligere i høst støttet Komiteen for internasjonale spørsmål under Mellomkirkelig råd en avslutning av letevirksomheten «snarest mulig», som skapte mindre oppmerksomhet enn da kravet om fem års moratorium for åpning av nye områder for leteaktivitet ble formidlet i 2009. Den gangen var det en biskop som frontet dette kravet.

[ Kirkemøtet har talt: Den norske kirke støtter anbefalinger om stans i oljeleting ]

Ikke overbevist om Dnks innflytelse

Tom Sverre Tomren er den som mest inngående har vurdert effekten av Den norske kirkes agering, først gjennom en phd-avhandling som så ble oppdatert og utgitt som bok: Kyrkje, miljø og berekraft. Han peker på fem politikkområder hvor han mener at Den norske kirke faktisk har hatt innvirkning, både på den politiske samtalen og på politiske utfall.

Jeg har intervjuet 18 ledere, fra fire samfunnsområder, og er mindre overbevist enn Tomren om innflytelsen fra Den norske kirke. Det opplagt klareste eksempelet er motstanden mot bygging av gasskraftverk med gammel teknologi, som Bondevik 1-regjeringen valgte å gå av på. Likevel viste svarene i min undersøkelse både interessante og overraskende synspunkter. Funnene er publisert i en fersk bok om økoteologi som Tomren er redaktør for.

Kirkelige miljøbegreper

Fem ledere av ungdomspartier (blant dem de fire største), fire fra nærings- og arbeidsliv innenfor oljeutvinning og tre ledere av miljøorganisasjoner hadde i gjennomsnitt mer positive vurderinger av begreper brukt av Den norske kirke, enn hva jeg fant for de seks lederne fra Den norske kirke selv.

Særlig begrepene «forvalteransvar» og «grønn kirke» fikk mer positive vurderinger hos de tolv andre lederne. Appellen til begrepet bærekraftig liv var lav hos miljøorganisasjonene og kirkeledere, men høy i næringslivet og partiene.

Appellen til begrepet bærekraftig liv var lav hos miljøorganisasjonene og kirkeledere, men høy i næringslivet og partiene.

—  Hans Morten Haugen

Forklaringer på dette kan være to. For det første oppfattes begrepene som «friskere» hos de respondentene som ikke representerte Den norske kirke. Mange ledere i Den norske kirke har hørt om grønn kirke i omtrent to tiår. For det andre er både begrepet bærekraft og forvalteransvar såpass tøyelige begreper at de kan fint omfavnes av dem som vil fortsatt satse på oljeutvinning.

Forvalteransvar handler ikke, slik disse ser det, om å unngå å hente ut ressurser, men å legge til rette for bedre rammer for slik utvinning. Tomren kritiserer nettopp en slik forvalteransvar-tenkning, som er sentral i protestantisk teologi i større grad enn i katolsk og ortodoks teologi.

Høyere skår hos Den norske kirkes ledere enn i de tre andre gruppene, fikk begrepene klimarettferdighet og klimapilegrim. Den første fikk motstand hos flere fra de andre gruppene fordi rettferdighet ikke er et entydig begrep. Klimapilegrim oppfattes fortsatt som et for indrekirkelig begrep.

Interessant nok fikk også titler på Kirkemøte- og Bispemøtevedtak fra rundt år 2000 god mottakelse hos informantene.

[ Høyre-topp ut mot Kirkemøtets olje-vedtak: – Finner ikke holdepunkt i Bibelen for dette ]

Etterlyste helhetlig tenkning

Det andre som var verdt å merke seg er at Den norske kirkes arbeid for klima og miljø ikke var kjent for iallfall fire av informantene. Noen av disse kjente andre kirkelige aktører, som Church of England eller Kirkens Nødhjelp.

Førstnevnte er aktiv i internasjonale investorfora som stiller krav til selskaper. Kirkens Nødhjelp har iallfall det siste tiåret holdt sammen klima-, mat- og energikrisen. For de informantene som etterlyste helhetlig tenkning hos De norske kirke, kunne jeg informere om at slik tenkning ligger til grunn for Kirkens Nødhjelp.

Den norske kirkes arbeid for klima og miljø ikke var kjent for iallfall fire av informantene.

—  Hans Morten Haugen

Det tredje interessante trekket er hvilken innretning av budskapet som hadde størst appell. Et tredje kategori av formuleringer som informantene ble bedt om å ta stilling til, tok utgangspunkt i de seks elementene; planeten, livet, vann, jord, ild og luft. For hver av disse hadde jeg laget seks setninger som hadde både en positiv og en negativ ordlyd, den siste med vekt på eksempler som grådighet og utarming. Det var den positive ordlyden som hadde klart størst appell.

Konkretiser håpet

Hvordan kirken skal vekte håp, mot og kjærlighet som alternativer til frykt og sinne har jeg gått mer inngående inn på i et annet kapittel jeg har skrevet, også det i en bok redigert av Tomren, fra tidligere i 2021, med vekt på religion, bærekraft og utdanning.

Kirkene er gode til å snakke om håp, men håp som ikke ledsages av konkret, tydelig og forpliktende handling, blir et tomt og falskt håp. Fortsatt er dette utfordringer for Den norske kirke, selv om Kirkemøtet 2021 peker på konkrete tiltak på flere områder.

[ Dette er Kirkemøtets beste gullkorn ]