Verdidebatt

Ved klimaendringenes frontlinje

GLOBAL OPPVARMING: Rike land forurenser mest, men slipper unna de verste naturkatastrofene. Det gjør ikke fattige land. Resultatet er den ene matkrisen etter den andre, og millioner av mennesker som sulter.

Den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel viser at klimaendringene er mer omfattende, raskere og mer intense enn man tidligere har sett. Ekstremvær er i ferd med å bli den nye normalen.

Det haster med å stoppe utviklingen og vi håper klimatoppmøtet COP26 vil sette enda sterkere føringer for å nå målene man satte seg i Parisavtalen fra 2015. Her må Norge gå foran som et godt eksempel.

Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge

Småbønder i frontlinjen

Det må tas et krafttak for en mer rettferdig klimakamp, som ivaretar alle – også sårbare småbønder som står for 80 prosent av matproduksjonen i Asia og Afrika sør for Sahara. Millioner av disse lever på klimaendringenes frontlinje, og opplever hvert år at avlingene deres blir ødelagte på grunn av lengre tørke eller for mye regn.

Resultatet er matmangel, økte matvarepriser og en sulten befolkning. I verste fall risikerer bøndene selv å sulte i hjel. Signaler fra Støre-regjeringen gjør oss optimistiske.

Afrika hardt rammet

Krig og konflikt er hovedårsaken til matkriser, mens klimaendringene bidrar til å forverre situasjonen. I september 2021 var 42 land og 161 millioner mennesker rammet av matkriser. Noen av disse er klimaskapte.

Helt konkret handler det om kriser i 15 land, som påvirker tilgangen til mat for 16 millioner mennesker. På Haiti lever 40 prosent av befolkningen – 4,4 millioner mennesker – i akutt matmangel som følge av tørke, flom og tropiske stormer. Jordskjelvet i august forverret situasjonen og har ført til at nær én million mennesker lider samme skjebne i de mest ødelagte områdene i sør.

I Malawi har flom og uregelmessig regn bidratt til ødelagte avlinger og redusert matproduksjon, og at 2,6 millioner mennesker er kronisk underernært. For tredje år på rad er Sør-Sudan rammet av ekstremflom, noe som påvirker livene til 700.000 mennesker. Mange har fått hus, avlinger og levebrødet ødelagt. En ny rapport fra FNs metrologiske organisasjon advarer mot at flere slike klimakriser vil ramme store deler av Afrika, kontinentet som bidrar minst til den globale oppvarmingen.

Helt konkret handler det om kriser i 15 land, som påvirker tilgangen til mat for 16 millioner mennesker.

—  Martha Rubiano Skretteberg

Importerer mat for milliarder

I Afrika sør for Sahara og sør- og sørøst Asia, der det store flertallet av underernærte befinner seg, mister man over en tredel av maten. Nesten 75 prosent forsvinner allerede på jordbruksmarken eller i lagring. Maten som blir produsert går til spille før den i det hele tatt kommer til bordet. Det er tragisk – særlig når vi vet at Afrika som verdensdel har nok jordbruksland og potensial til å produsere mat til nesten hele verden.

Men ødelagte avlinger og matsvinn bidrar til at de må importere mat for nærmere 350 milliarder kroner hvert år. Det betyr høye kostnader og tapte inntekter, arbeidsplasser og mat til de som trenger det mest.

Derfor er det behov for et bærekraftig matsystem som investerer i småbrukere i Sør – gjennom klimasmart landbruk, redusert matsvinn og bærekraftig arealforvaltning. Dette er en løsning skissert i en fersk Norad-rapport, og noe den nye regjeringen tar til orde for i Hurdalsplattformen. Det gjør oss optimistiske.

Klimahandlinger

Et viktig budskap fra pave Frans og det globale Caritas-nettverket på COP26 er at pandemien ikke må brukes som en unnskyldning for å utsette klimatiltak ytterligere. Tvert imot bør den stimulere til kollektivt engasjement for å endre det globale systemet ved å gå over til rene og fornybare energikilder, en mer inkluderende og rettferdig økonomi - med mål om fattigdomsbekjempelse og gjeldssletting.

Gjenoppbygging fra Covid-19 må kombineres med klimatiltak for å bygge en grønn, rettferdig og bærekraftig fremtid. Vi forventer at COP26 vil resultere i klimahandlinger som målrettet går inn for å bekjempe fattigdom og tar hensyn til menneskerettighetene.

Det blir feil å bruke midler som skal gå til fattigdomsbekjempelse til å gjøre opp vår egen regning.

—  Martha Rubiano Skretteberg

Lik og rettferdig finansiering

Parisavtalen forplikter også Norge til å hjelpe ofrene for konsekvensene av klimakrisen ved å sikre balansert finansiering av tiltak innen utslippsreduksjon og klimatilpasning. Solberg-regjeringen har økt andelen betraktelig, men vi er fortsatt langt unna å møte forpliktelsene. FNs klima- og matsikkerhetsrapporter viser tydelig at det må langt sterkere satsning til for å oppnå bærekraftsmål 2 – utrydde sult innen 2030, og målene i avtalen fra 2015.

Norges rettferdige andel til klimafinansiering er beregnet til 65 milliarder kroner årlig. Det er nesten ti ganger mer enn hva Norge i dag bidrar med over bistandsbudsjettet. Vi forventer at den nye regjeringen fortsetter å styrke klimafinansieringen, og at midlene hentes utenfor bistandsbudsjettet.

Det fordi verdens rikeste land har stått for størsteparten av CO2-utslippene som har skapt klimaendringene. Det blir feil å bruke midler som skal gå til fattigdomsbekjempelse til å gjøre opp vår egen regning. Vi håper Norge vil tette gapet under COP26.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt