Verdidebatt

Takk Gud for Greta Thunberg

KLIMA: Min generasjon sukker over den håpløse skeia som følger nye yoghurtbegere. Greta Thunberg ville trolig kalle dette en femtiårings «bla bla bla», og hun har rett.

«How dare you!» Greta Thunbergs anklage under FNs klimakonferanse i 2019, arresterer meg idet jeg skal til å kaste plast i restavfallet under vasken. Ups, plast skal i plastdunken, jeg må bare ta jobben med å tørke ut av yoghurtbegeret først.

Til slutt har jeg handlet miljøvennlig, men handlingen kom ikke på refleks, den ble drevet av følelsen av å ha det anklagende blikket til en svensk attenåring i nakken. Hvorfor faller miljøengasjementet så lite naturlig for min generasjon?

Liv Osnes Dalbakken skrev Kunsten å tro, om en tankevekkende trosdiskusjon i klassen sin på Ulstein vidaregåande skule. Nå har hun vunnet Vårt Lands tekstkonkurranse, Hev stemmen.

Biafra-generasjonen

Verdens fattigdomsproblematikk er femtiåringene vant til å engasjere seg i. Vi er født i kjølvannet av Biafrakrigen, og forfatter Jan Kjærstad beskriver det slik i en av sine bøker: «Biafra var intet mindre enn den første hungersnøden som kom seilende inn i de norske stuene via TV-skjermen, med den følge at Biafra var selve inngrepet på verdens elendighet.»

Reportasjene med utsultede Biafra-barn førte til et stort folkelig engasjement, og var med på å forme Norge til en bistandsnasjon. Dagens femtiåringer er vokst opp med Kirkens Nødhjelp sin fastebøsse på kjøkkenbordet, og vi har i formative år sunget «Do they know it’s Christmas» og «We are the world» med Band Aid og USA for Africa.

Men miljø? Tja, når det står mellom meg og kloden, er jeg meg selv nærmest.

Håpløse skjeer i papp

Derfor sukker min generasjon over den håpløse skeia som fulgte yoghurtbegeret jeg nettopp kastet på rett sted. Den tidligere varianten som var av plast og kunne brettes ut til ei brukbar skei på farten, er byttet ut med en latterlig pappvariant. Andre yoghurtbeger har et redskap av tre, som er altfor korte til å nå bunnen.

Ja, hva skal man generelt sett si om pappbestikket som nå følger take away?

—  Liv Osnes Dalbakken

Ja, hva skal man generelt sett si om pappbestikket som nå følger take away? Eller hva med sugerør av papp? Og mens vi er i gang: Hva synes vi egentlig om at parkeringsplassene i Oslo forsvinner til fordel for sykkelveier, og at Ikea erstatter kjøttboller med vegetarboller?

Vi hater ikke, slik enkelte hater MDG og protesterer høylytt mot miljøtiltak av denne typen. Men vi sukker litt. Og den største trusselen mot miljøkampen er ikke hat, men likegyldighet.

Barndom i nøysomhetens tegn

Dagens femtiåringer er født i de tider da mennesket inntok månen og Norge fant oljen. Fra det øyeblikket vi ble født, har velstanden økt. Men barndommen vår sto i nøysomhetens tegn, et ideal og en nødvendighet som foreldrene våre tok med fra sine etterkrigshjem.

I mitt barndomshjem var det derfor kjøttpålegg kun i helga. Mamma vurderte nøye om hun kunne ofre åtte egg på julebaksten, eller om hun måtte halvere deigen. Det var én appelsin til hver per dag, derav den konstante drømmen om å vinne fruktkurven på basar. Brødposer ble vasket og brukt på nytt.

Vi har endelig vunnet fruktkurven, og ønsker å beholde den.

—  Liv Osnes Dalbakken

Det var uaktuelt å bli kjørt hvis det gikk an å sykle. Skoleklærne ble byttet ut med hjemmeklær straks vi kom hjem. Sokker ble stoppet, klær ble lappet og gikk i arv. Jeg har spist min del av lungemos, blodpølse og sild, og har hatt studenthybel med mugg, uten dusj.

Derfor er det vanskelig å reversere komforten og friheten som ei ny tid har ført med seg. Det sitter langt inne å medgi at gleden er et annet sted, som Asle Finnseth hevder i boka ved samme navn. Vi har endelig vunnet fruktkurven, og ønsker å beholde den.

Bla bla bla

Greta Thunberg ville trolig kalle dette en femtiårings «bla bla bla», og hun har rett. Det finnes ingen gangbar unnskyldning for vårt lunkne engasjement. Her behøves et uttalt «mea culpa», og når syndsbekjennelsen først er framsagt, er det tid for bot og bedring.

At skuta er tung å snu, er imidlertid reaksjonene på NRK-programmet «Symesterskapet» et vitne om. Overgangen fra å bruke nye metervarer til syprosjektene, til å ha hovedvekt på redesign, har falt mange hobbyskreddere tungt for brystet. Programmet var bedre før, ytres det i sosiale medier.

«Mitt budskap er at vi holder øye med dere», advarte Greta Thunberg innledningsvis før hun holdt talen sin under FNS klimakonferanse i 2019.

Takk Gud for Greta Thunberg. Vi behøver attenåringer som tar oss i lære.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt