Ikke en lærebok, ikke propaganda

Mange som jobber i barnehagene er engstelige for å samtale med barn eller foresatte om religiøse spørsmål. Boka Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen er ment å gi barnehagepersonalet faglig trygghet når religion blir tematisert i barnehagen.

I Vårt Land 13 oktober ble denne boken kritisert av Jacob Holm-Lupo for å være både faglig og etisk uholdbar. Ja, ikke bare det, men «bildet som tegnes av jødedommen hører mer hjemme i antijødisk propaganda enn i religionsvitenskap», skriver Holm-Lupo. En ganske absurd påstand som jeg tilbakeviser nedenfor, men først noen ord om hva slags bok dette er og ikke er.

Håndbok for personalet

Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen handler om hvordan barnehagen kan arbeide med religiøst mangfold i barnehagen. Boka inneholder fortellinger, bilder og fagtekster som kan brukes som utgangspunkt for å snakke med barn om religion.

Boka er ikke en lærebok i religion eller barnehagepedagogikk. Den er ment som en ressursbok eller håndbok for personalet når religion av ulike årsaker kommer på dagsorden i barnehagen. En lignende bok, Høytidsmarkering i barnehagen, kom i 2010.

Boka om hverdagspluralisme handler om hvordan måltider, påkledning og annet kan være utgangspunkt for å utvikle en form for mangfoldskompetanse. Vi er to forfattere bak hverdagsboka: Kjartan Belseth er pedagog og Geir Winje er religionsviter. Denne kronikken handler om religion og er skrevet av Winje.

[ Tobias (25) skulle vera prestevikar i Kongsberg i haustferien. Det blei annleis enn han såg for seg ]

En utilsiktet glipp

Som utgangspunkt eller støtte for samtaler om religion inneholder boka en del bilder og fortellinger. I tillegg har jeg forsøkt å skrive noen korte fagtekster for barn i barnehagealder. Det er en av disse – den om jødedommen – som har fått mest kritikk.

Der står det blant annet at Gud vil «hjelpe dem [jødefolket] igjennom alle slags vanskeligheter». Fordi purim går for å være den mest barnevennlige jødiske høytiden, assosierte jeg til Esters bok og videre til overlevelse, før jeg landet på det upresise «alle slags vanskeligheter».

Dette ordvalget er kanskje «en utilsiktet glipp», som jeg kan ta ansvaret for.

—  Geir Winje

Dette ordvalget er kanskje «en utilsiktet glipp», som jeg kan ta ansvaret for. Holm-Lupo trekker her inn Kevin MacDonald, en antisemittisk psykolog som jeg ikke kjenner, men som visstnok mener at «jøder ser på seg selv som et helt spesielt folk, i pakt med en Gud som skal hjelpe dem med å overvinne hindringer på bekostning av andre».

Jeg forstår at det bildet som her tegnes av MacDonald på et vis «hører mer hjemme i antijødisk propaganda enn i religionsvitenskap». Men dette er altså ikke meg som har skrevet det. Jeg har ikke tenkt det en gang.

På den annen side er det et faktum at vi blant religionenes hellige skrifter også finner sagalitteratur, det vil si krigshistorie, inkludert demoniserende fiendebilder. Det er selvsagt uheldig at dette temaet tas opp i forbindelse med jødedommen, men ikke i forbindelse med andre religioner.

[ Obos-sjefen ble latterliggjort for at han sa at Jesus er hans forbilde ]

Ikke kritikk av Bibelen

Når jeg skriver: «I dag er det mange som synes at fortellingene i Bibelen er kloke og fine, selv om mye av det som står der kanskje ikke er helt sant» og at «andre synes at alt som står i Bibelen er så gammeldags at det bare er dumt å lese i den», er det ikke kritikk av kristendommen eller Bibelen.

Det er snarere et forsøk på å etablere en ikke-troende posisjon i samtaler om religion. Barn må få støtte, både når de identifiserer seg med en religion og når de er kritiske til religion.

Hvor mye tekst og hvor mange bilder per religion? Det baserte jeg på antall formelle medlemmer

—  Geir Winje

Hvor mye tekst og hvor mange bilder per religion? Det baserte jeg på antall formelle medlemmer, altså hvor sannsynlig det er at barn med bakgrunn i den aktuelle religionen dukker opp i en barnehage. Dette er en vanlig måte å tenke på, men det er ingen grunn til ikke å prøve ut andre fordelingsnøkler. I denne boka har religioner med 1000 eller færre formelle medlemmer (som baha’i og jødedom) ikke fått egne kapitler - men de har faktisk fått meningsbærende bilder, selv om Holm-Lupo ikke har fått dem med seg.

Jeg er fremdeles av den oppfatning at det er uheldig å ordne parallellfortellingene i Bibelen og Koranen «hierarkisk etter alder, originalitet eller sannhetsnivå» – i hvert fall så lenge barna er i barnehagealder. Jeg står også fast ved at hinduismen opererer med både én Gud og mange guder. Det kan være forvirrende, men det er ikke et uttrykk for manglende religionskunnskap.

Ikke kvitt engstelsen

Til sist: Bærer boka på en engstelse for å fornærme? Sikkert. Jeg har jobbet med religion hele livet, og blir visst aldri helt kvitt den engstelsen.

Lupo-Holm konstaterer underveis i kronikken: «Igjen synes jeg egentlig dette er en bedre tilnærming: Å rett og slett ikke problematisere religion i det hele tatt overfor små barn». Det samme tenker jeg, men det er vanskelig å få til i praksis, siden religion problematiseres hele tiden.

«Burde man ikke heller ærlig presentere forskjellene, og forklare at vi kanskje tror på forskjellige ting, og at det er en fin ting å ha noe å respektere?» Til dette vil jeg svare: Det er jo akkurat det vi forsøker å få til. Ved neste forsøk foreslår jeg at vi ikke trekker inn semittiske eller antisemittiske forskere som Kevin MacDonald, men prioriterer å snakke med barna, personalet og hverandre.

[ Ungarns bistandspolitikk ønsker å hjelpe én gruppe spesielt: Forfulgte kristne ]