At frikirkebegrepet bør skrotes, er noe jeg har hatt i tankene lenge. Det som får meg til å skrive nå, er to saker som viser at begrepet «frikirke» nærmest automatisk betyr én homogen gruppe:
I et kirkelig tidsskrift kom jeg over beskrivelsen «frikirkelige impulser» om holdninger blant enkelte i staben i Den norske kirke. I Vårt Land 07.10.21 leste jeg om forkynnelse av seksualmoral for kvinner i frikirker og om at «det går jenter rundt (…) som er vokst opp i frikirkeligheten (…) og tenker om seg selv at de er epleskrotter». Mange flere eksempler kunne vært gitt.
Det historiske opphavet
Det handler altså om bruken av ord som «frikirke» og «frikirkeligheten». Men hva viser begrepene egentlig til? Frikirke betegner en kirke som er selvstendig i forhold til staten eller statskirken. I Norge oppstod de første frikirkene på siste halvdel av 1800-tallet.
I begynnelsen var nok de første frikirkene en ganske ensartet gruppe. Vi snakker da om Det Norske Misjonsforbund, Metodistkirken, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det Norske Baptistsamfunn og Adventistsamfunnet.
Selv om disse hadde mye felles, var det imidlertid selvstendigheten i forhold til staten eller statskirken som bandt dem sammen og som gjorde dem til én gruppe.
[ Angrer på at han kalte Gunnes «spinnvill» ]
Framstilles som ensartet gruppe
Så lenge frikirkeligheten omfattet disse kirkene, var frikirkebegrepet relevant. I dag er det imidlertid ikke det.
Selv om frikirkeligheten – slik uttrykket brukes av de fleste – omfatter et stort antall store og små grupperinger som ikke er del av Den norske kirke (og for øvrig heller ikke av Den katolske kirke eller de ortodokse menighetene), har de lite felles ut over uavhengigheten fra staten.
Likevel framstilles frikirkeligheten som en ensartet gruppe
— Knut Refsdal
Likevel framstilles frikirkeligheten som en ensartet gruppe; en gruppe preget av konservativ teologi og politikk, der man er negative til likestilling, homofile, vitenskap og nåtidig kultur. Begrepsbruken i mediene bidrar til å bekrefte slike oppfatninger.
Virker bare tilslørende
Faktisk har begrepet «frikirke» blitt så belastet at jeg mener det bør skrotes. Det er for utydelig og virker bare tilslørende. Min egen kirke, Metodistkirken, har mer felles med Den norske kirke enn med det meste av frikirkeligheten. Slik Vårt Land, og andre, bruker dette begrepet, plasseres vi imidlertid i en kategori som vi verken kan eller vil være en del av og som bidrar til å skape assosiasjoner som langt fra er riktige.
I stedet for utydelige definisjoner bør man derfor opplyse om hvilke kirker eller grupperinger man faktisk snakker eller skriver om. Det vil være opplysende for alle.
[ Mikael Bruun: – Ikke lenger rom for prester som meg i Den norske kirke ]
