Da Jesus døde på korset, revnet forhenget i tempelet. Det skulle symbolisere at det var åpnet en fri adgang til Gud gjennom Jesu død. Alle mennesker skulle ha tilgang til «Det aller helligste» uten å gå veien om andre.
Dette er noe av kjernen i det kristne budskap, så langt jeg forstår. Symbolikken brukes i mange prekener.
[ Kapellan: Ja til tvungen oppsigelse av kvinneprestmotstandere ]
Forhenget er satt opp igjen
Men «forhenget» er satt opp igjen for lenge siden. Kanskje vi kan legge skylden på keiser Augustin. For under kirkemøtet i Nikea, som anses å være meget viktig for den kristne kirke, ble forhenget satt opp igjen. Da ble prester og biskoper opphøyet til ordinerte oppgaver, kvinner ble satt bak forhenget, langt bak. Foran dem var mennene. Etter dette er «forhenget» stadig blitt fornyet; muligens er det flere «forheng» vi må forholde oss til.
Den kristne kirke har stadig satt opp forordninger som setter rammer for kirkens medlemmer. Eksempler på dette er inkvisisjon, avlat, krav til syndserkjennelse, pavens ufeilbarlighet, regler for liv og hva man skal tro. Det er satt opp meget kompliserte teologiske fortolkninger av treenighet, sakramenter og trossetninger og mye annet.
Den kristne kirke har stadig satt opp forordninger som setter rammer for kirkens medlemmer.
— Tor Martin Ødegaard
Disse går hundrevis av år tilbake. Det er de færreste mennesker som bruker tid på å sette seg inn i disse ordningene og fortolkningene; de er meget vanskelig å forstå og de blir derfor en del av «forhenget» som skjuler Jesus for oss.
De kristne kirker og organisasjoner setter opp rammer for hva medlemmene skal forholde seg til for å kunne være «gode etterfølgere» av Kristus. Troen er blitt komplisert med stadig nye leveregler, trossetninger, fortolkninger av Bibelen, fortolkninger av sakramentene og hva Jesus sa og mente.
[ Ber frimenigheter forkaste gammel forkynnelse om sex ]
Sennepskornet
Tilgangen til Jesus er komplisert og fremmed for de fleste mennesker. Man skal være ganske langt inne i teologisk kunnskap for å kunne slutte seg aktivt til en kirke eller organisasjon.
Det er vel de færreste som husker Jesu ord om å ha tro som et sennepskorn. Sennepskornet er visstnok utrolig lite; med andre ord kan troen være skjør og liten, men likevel god nok for Jesus. Skråsikkerheten er ikke noe for Jesus, så langt jeg leser Bibelen. Det er en mengde mennesker i vårt land som har tro som et sennepskorn, men de finner ikke plass innenfor de rammer som settes opp av kirker og organisasjoner.
Vi «kristne» har rotet det skikkelig til for oss selv. Vi gjør tilgangen til budskapet og til det kristne liv så komplisert at det passer for de færreste. «Forhenget» er stadig der, enten vi er i Den norske kirke eller i en frimenighet.
Vi «kristne» har rotet det skikkelig til for oss selv.
— Tor Martin Ødegaard
Enklere tilgang til Jesus
Fortsatt utestenges personer begrunnet med deres livsførsel, som homofile, skilte, samboende. Ja, selv personer som røyker eller drikker alkohol utestenges fra noen kristne fellesskap. Til og med kvinnelige prester blir satt bak «forhenget» av kolleger som setter seg selv foran kvinnene.
Noen steder kan ikke kvinner være med å styre forsamlingen som eldste. For å opptas i noen forsamlinger og kirker må man gjennom bekjennelse til en rekke trossetninger som er relativt uforståelige, slutte seg til bibelske fortolkninger, til leveregler etc. Det er ikke nok å bekjenne troen på Jesus og ønsket om å følge de ti bud.
De kristne kirker og organisasjoner bør jobbe med å få vekk «forhenget» igjen. Tilgangen til Jesus må bli enklere og uten forutsetninger.
[ Erik Andreassen: «Det er beklagelig at frykt preger den frikirkelige samtalen om homofilt samliv» ]