Religion

Ber frimenigheter forkaste gammel forkynnelse om sex

SEX: Kristine Gripsgård mener «skrekkscenarioer» som har blitt forkynt om sex før ekteskapet har gitt langvarig skam for flere kvinner. Nå tar hun til orde for en åpen og kunnskapsbasert samtale.

– Jeg tror mange jenter kan bære på en god del skam på grunn av forkynnelse om seksualitet i frikirkelige miljøer, sier Kristine Gripsgård.

Hun er jusstudent og har lenge vært en del av frikirkeligheten. I et innlegg i dagens Vårt Land tar hun til orde for å «forkaste noen gamle narrativ om seksualitet» som hun forteller at har blitt formidlet i frikirkelige sammenhenger. Hun etterlyser en åpen og kunnskapsbasert samtale om seksualitet.

– Dette skal ikke være tabubelagt å snakke om. Man bør snakke sunt og sant om kvinners biologi, sier hun.

Kristine Banggren Gripsgård, Jusstudent med bakgrunn fra frikirkeligheten

Epleskrott som metafor

I frikirkelige miljøer har man tradisjonelt hatt et klassisk syn på seksuelt samliv, hvor man mener at sex tilhører ekteskapets ramme. Men i iveren etter å oppfordre unge til å vente med sex, har man ofte endt opp med å påføre kvinner skam, mener Gripsgård.

I innlegget trekker hun fram en metafor som har blitt brukt i forkynnelse rettet mot ungdom: Epleskrotten.

Gripsgård kjenner til at jenter på midten av 2000-tallet ble fortalt at de var som epler. Hver gang de hadde sex utenfor ekteskapet, var det som om noen tok en bit av eplet – helt til bare epleskrotten var igjen, ifølge illustrasjonen.

– På den måten kommuniserer man at seksualitet er noe «tapt» som man aldri kan få igjen. Det er ikke riktig – du mister ikke en fysisk del av deg selv, sier hun.

For enkelte kan skammen rundt seksuallivet vare i flere år, og bli med inn i ekteskapet, påpeker Gripsgård.

«Hvis man har brukt tenårene på å få prentet inn at seksualitet er ulovlig og feil, hvordan skal kroppen plutselig takle signalene om at dette kan være lov – og greit, til og med kanskje… føles ganske bra?» spør hun i innlegget.

Kombinasjonen av mye samvittighet og narrativene i kristne miljøer om hva man mister når man har sex, gjør at dette kan utgjøre noe potensielt farlig

—  Kristine Gripsgård

– Kan bære med seg

– Er det problematisk i seg selv å formidle at sex tilhører ekteskapet?

– Jeg er mest opptatt av å kommunisere at det man hører om sex som unge jenter, er noe man kan bære med seg inn i voksen alder. Man må tenke gjennom måten man formidler på, og konsekvensene som kan komme når mennesker hører slik forkynnelse over tid. Det kan bli skam satt i system, sier hun.

Gripsgård understreker at hun selv har hatt en god oppvekst i en kristen familie og menighetsmiljø.

– Jeg har blitt lært opp til å stille kritiske spørsmål og heve stemmen. Det er grunnen til at jeg i det hele tatt tør å stille spørsmål ved slike praksiser som dette.

Hun tror skammen rundt seksualliv særlig kan ramme kvinner i kristne miljøer. Hun tror det henger sammen med at samtalen om kvinnelig seksualitet generelt i samfunnet er lite opplyst.

– Det er mange flinke jenter med mye samvittighet, som vokser opp med at de skal strekke seg for å nå visse standarder. Kombinasjonen av mye samvittighet og narrativene i kristne miljøer om hva man mister når man har sex, gjør at dette kan utgjøre noe potensielt farlig.

– Vanskelig balanse

Ingunn E. Ulfsten er daglig leder i Pinsebevegelsen i Norge. Hun mener Gripsgård har et poeng når hun tar opp at kvinners seksualitet har blitt neglisjert, både i samfunnet og i religiøse miljøer.

– Seksualundervisning er vanskelig å få til på en balansert måte, både i skolen og i ungdomsgrupper. Når man fremmer fri sex, er det mange jenter som føler de ikke kan si nei eller sette grenser. Når man underviser at det må være noen rammer for seksualiteten, så trekkes nok ofte gutters sexliv fram, sier hun.

Ingunn Ulfsten

– Vi kan ikke utelukke at noen velger å bruke disse virkemidlene fortsatt, men jeg tror ikke det er gjengs

—  Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen

Ulfsten forteller at hun har fått eksemplet med epleskrotten referert tidligere.

– Jeg vet ikke om det er en vandrehistorie eller om noen faktisk underviste dette tidligere. I så fall er det svært dårlig pedagogikk, og det er forståelig at det kan skape skam og misforståelser om kropp og seksualitet, spesielt hos kvinner, sier hun.

Hennes inntrykk er at kirkene og ungdomsledere i dag ønsker å ha god og balansert undervisning og samtaler om seksualitet, kropp og ekteskap - og at disse skrekkhistorien er fra tidligere tider.

– Vi kan ikke utelukke at noen velger å bruke disse virkemidlene fortsatt, men jeg tror ikke det er gjengs.

– Noe er på ville veier

Ulfsten mener det er viktig å formidle rammer og grenser for sexlivet, spesielt for å ivareta unge jenter.

– Når jenter står fram og sier at det forventes sex ved første date på datingapper som Tinder, for å være med i «konkurransen» videre, da er det noe som er på ville veier.

– Hvordan tenker du man kan formidle noe sunt om grenser for unge, uten å påføre skam?

– Det kan hende at kristne ungdomsmiljøer i større grad bør hente inn trygge voksne når det skal undervises om dating, seksualitet og grenser, slik at de unge blir ivaretatt på en god måte i disse spørsmålene. Her tror jeg også trygge samtalerom er viktig, der man blir møtt og kan ta opp det man lurer på eller det som er vanskelig, uten å bli fordømt. Roten til skam er som regel at man kjenner på fordømmelse eller at det er noe man ikke tør å snakke om, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion