Et blåblått testamente

12. oktober la finansminister Jan Tore Sanner fram den avtroppende regjeringas sitt siste statsbudsjett. Statsbudsjettet kan kanskje høres tørt ut, men dette dokumentet er et av de viktigste vi har. Det påvirker livene våre og alt rundt oss.

Får du feriepengeopptjening på dagpenger og kommer lokalsykehuset ditt til å bestå? Hvor mange studieplasser skal opprettes og hvor ofte skal bussen gå (om den i det hele tatt går). Og hva med kommuneøkonomien?

Statsbudsjettet er selve fundamentet for hva vi som fellesskap skal bruke de store pengene på for å løse alle oppgavene Norge står overfor.

Arven etter Solberg

Hva er arven etter åtte år med Solberg og borgerlige budsjetter? For å ta et lite gjensyn med budsjettgrep regjeringa har drevet med tidligere, er svekking av barnetillegget for uføre, innføring av egenandel for fysioterapi for kronisk syke og brannskadde og fjerning av brille- og tannstøtte til unge noen klassikere fra regjeringa.

Andre ting på kuttlista er at eldre på sykehjem tidlig i perioden ble ribbet for kulturtilbud som den kulturelle spaserstokken, pendlerfradraget har blitt redusert og AAP-ordninga har blitt kutta i. Småligheten kjenner med andre ord ingen grenser når det kommer til hva som kan kuttes ifølge høyresida.

Politikk handler om tøffe prioriteringer. Dessverre er det de rikeste som nok en gang blir prioritert høyest av Høyre-regjeringa. De med allerede velfylte lommebøker og som har til kaviar i grøten. Aksjeeiere skal få halv formueskatt siden regjeringa foreslår å øke aksjerabatten på formueskatten.

Samtidig reverserer regjeringa feriepengetillegget for mange som har vært arbeidsledige og på dagpenger under koronakrisa. Ikke bare er dette en omvendt Robin Hood-politikk, det er etter Rødt sitt syn også et brudd på stortingsvedtaket om å sikre alle de koronaledige feriepenger neste år.

Å gjenreise velferdsstaten

Selv om vi helst skulle sett en sterkere velferdsstat, foreslår regjeringa å fortsette kuttene i den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Kuttene i år er forespeilet å være på 1,9 milliarder.

Det som begynte som en ostehøvel på velferdstilbudet, har endt som en motorsag som raserer velferden. Særlig den tragiske hendelsen der en ansatt ble drept på et NAV-kontor i Bergen, viser behovet for at vi starter jobben med å gjenreise velferdsstaten heller enn å kutte ytterligere i den.

De fleste av tjenestene vi som innbyggere nyter godt av, foregår i kommunene og fylkeskommunene. Den avtroppende regjeringa legger opp til en vekst i frie inntekter til kommunene på 2 milliarder kroner. Dette blir likevel raskt avspist, ettersom at regjeringa foreslår å svekke den statlige toppfinansieringa av særlig ressurskrevende tjenester. Samtidig mener KS at bemannings- og pedagognormene er underfinansiert med en hel milliard.

Hult klimaengasjement

Klimakrisa er den største trusselen vi står overfor. Det var mye bra Sanner sa under budsjettfremleggelsen om klima, problemet er heller hva regjeringa gjør og ikke har gjort.

Klimaengasjementet til regjeringa blir hult i all den tid de har styrt og kuttet marginalt i utslippene. De rigger heller ikke Norge for de nye grønne arbeidsplassene som må skapes. Forskning på olje vokser tre ganger så mye som forskning på hydrogen og ammoniakk i dette budsjettforslaget.

Jeg er telemarking og har fått det inn med morsmelka hvor viktig industrien er for velferdssamfunnet vårt. Derfor kjenner jeg også godt til planene om nyetableringer av batterifabrikker, hydrogen og grønn ammoniakk i hjemfylket mitt. Vi trenger en offensiv statlig industri- og næringspolitikk som bruker statens økonomiske muskler til å realisere mer elektrifisering av fastlandsindustrien og som får fart på disse prosjektene ved YARA, INOVYN og andre steder rundt omkring i vårt langstrakte land.

Det kan vi løse blant annet gjennom et grønt, statlig industrifond for investeringer i hjemlig industriproduksjon, slik Rødt har foreslått.

Færre milliarder til milliardærene

Etter åtte år med en Høyre-ledet regjering og en politikk som har ført til økte forskjeller og som har gitt de rikeste alt de peker på, er det likevel vanlig å høre høyresidas klagesang om alt vi ikke har råd til.

Det er heller ikke rart at vi får mindre penger til velferd når Høyre-regjeringer de siste 20 åra har kutta 62 milliarder kroner i skattene og den forrige rødgrønne regjeringa freda skattekuttene fra Bondevik II-regjeringa. Slikt blir det mindre velferd av på tross av at vi trenger mer, ikke mindre velferd.

For Rødt er kampen mot forskjells-Norge vår aller viktigste sak. Vi ønsker færre milliarder til milliardærene og flere milliarder til å styrke vår felles velferd.

13. september ble Rødt historiske når vi passerte sperregrensa og fikk inn åtte representanter på Stortinget. Vi er likevel ikke noe one-man-show, men godt over 10.000 medlemmer som står klare for å dra politikken til venstre og i en mer rettferdig retning. Vi i Rødt har store forventinger om at de 100 mandatene de rødgrønne partiene nå har fått på Stortinget, skal bety en ny politikk. Som Bjørnar Moxnes sa i talen sin på valgnatta: «Dette valget skal markere slutten på nyliberalismen».

Opp til Støre og Vedum

Hvis dette skal skje, er en god start at den påtroppende Ap/Sp-regjeringa sier opp skatteforliket med de borgerlige partiene. Avskaff rabatten på formuesskatt for aksjeeiere og øk skatten for store formuer, selskapsoverskudd og utbytter. Slik kan vi finansiere viktige velferdsreformer for folk flest, som gratis tannhelse til alle. Vi må ta lærdommene fra koronakrisa og styrke sikkerhetsnettet for de som faller utenfor, på dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sosialstønad.

Det beste med den avtroppende regjeringas forslag til statsbudsjett er at budsjettet ikke blir vedtatt. Nå er det opp til Ap og Sp å vise om de faktisk ønsker et brudd med tiår med høyrepolitikk.