Verdidebatt

La oss gi tydelige svar om abort

PARTIPROGRAM: Selv mener jeg KrF kun skal åpne for abort når liv står mot liv. Men jeg vil heller at partiet tar et annet standpunkt enn mitt, enn at vi fortsetter med uklare svar overfor velgerne våre.

Tiden er ikke inne for å henge med hodet. Det er tvert imot tid for å rette oss opp i ryggen, brette opp ermene og vise at KrF har en plass i norsk politikk.

KrF må aldri komme med lua i hånda, men frimodig stå opp for de virkelig bærekraftige verdiene som partiet er bygget på. Vi må ta vare på entusiasmen vi så tydelige glimt av i valgkampen, og forene oss i det langsiktige arbeidet som ligger foran oss.

De som skal ta partiet videre må tenke langsiktig og strategisk, og ikke minst være villige til å lande noen vanskelige spørsmål. Det er på tide å komme opp av skyttergravene, snakke ærlig om hvor partiet befinner seg og om veien videre.

Marie Ljones Brekke

Superrelevante kjernesaker

Det er ofte kort vei fra suksess til fiasko. Dette valget var et godt eksempel på det. Hadde vi havnet over sperregrensen ville historien om KrF i dette valget vært en suksesshistorie. Men i og med at disse avgjørende stemmene manglet, blir valget av enkelte beskrevet som begynnelsen på slutten for KrF.

Her må vi evne å se det større bildet. Vi så en jevn stigning på meningsmålingene de siste månedene før valget og vi klarte å snu en veldig negativ trend for partiet.

Det partiet trenger enda mer av, er tro på og entusiasme rundt politikken partiet står for. Kjernesaker som familie, eldre, bistand og trosfrihet er områder der KrF har sakseierskap. Dette er saker som er superrelevante for tiden vi lever i.

Det er ingen tvil om at KrF har mye bra politikk på mange områder. Det som gjerne mangler er evnen til å prioritere.

—  Marie Ljones Brekke

Familiene er under mer press enn de kanskje noen gang har vært. Foreldre står midt i konflikten mellom arbeidsliv og familieliv, og mer tid sammen med familien er noe de aller fleste moderne familier er svært opptatt av. Utfordringene blir heller ikke lettere når barn både på skolen og på fritiden tilbringer store deler av livet foran en skjerm, og er mer plaget av psykisk uhelse enn de noen gang har vært.

Eldre opplever ikke den verdigheten som de absolutt fortjener, og pårørende sliter med å stole på den offentlige omsorgen. Verden er dessuten fortsatt et veldig urettferdig sted, og mange opplever å leve i frykt på grunn av sin tro og sine meninger.

KrFs kjernesaker er relevante! Det betyr ikke at vi ikke skal evaluere og se om våre politiske løsninger er de beste, men jeg er overbevist om at saksfeltene KrF har troverdighet på, er viktige i den tiden vi lever i.

Evnen til å prioritere

Det har vist seg at det skal mer til for å lykkes i politikken enn å ha et godt og innholdsrikt partiprogram. Det er ingen tvil om at KrF har mye bra politikk på veldig mange områder. Det som gjerne mangler er evnen til å prioritere.

«Til Lags aat alle kann ingen gjera» er like aktuelt i dag som da Ivar Aasen skrev det på 1800-talet. For det er først når man begynner å prioritere at man også får troverdighet i de sakene man prioriterer høyt.

Det har mange ganger blitt påpekt at KrF har et dyrt program, der det ikke framgår tydelig nok hva som er viktigst. Det er alltid krevende å prioritere vekk noe, men ingen kan innfri alt til alle, og da kan man like gjerne gjøre noen tydeligere prioriteringer.

Kanskje skulle også KrF blitt et enda sterkere næringsparti, som var like opptatt av å skape verdiene som å fordele dem.

Abortdebatten i partiet

Vi har i mange år hatt gående en abortdebatt i partiet som vi egentlig ikke har tatt skikkelig tak i. Sist ute var KrF-veteran Torhild Bransdal, som mener at partiet bør akseptere dagens abortlov.

Flere sentrale personer i partiet har ønsket at fokuset bør ligge på abortforebygging i stedet for et forbud mot abort. Jeg har hele tiden ment at partiet er best tjent med en tydelig politikk som forsvarer ufødt liv. Det vil si å kun åpne for abort der liv står mot liv.

I denne valgkampen viste det seg at KrF egentlig ikke hadde et klart svar i abortspørsmålet.

—  Marie Ljones Brekke

I denne valgkampen viste det seg at KrF egentlig ikke hadde et klart svar i abortspørsmålet.

Venstresidens ønske om å liberalisere dagens abortlov skulle gi opplagte muligheter for KrF til å fronte en av partiets viktigste kjernesaker. Men fordi vi ikke kunne svare på hvorvidt vi var for eller imot selvbestemt abort, ble fokuset i stedet rettet mot vår egen uklare politikk på området. Å svare at man ønsker en utredning i abortspørsmålet er i alle fall lite verdt i møte med verdibevisste velgere.

Vi må være ærlige

Hvorfor klarer vi ikke å gi tydelige svar når vi blir utfordret på abortstandpunktet vårt? Slik jeg ser det, er det fordi partiet er delt i synet på abort. Det gjør at vi ender opp med formuleringer som er svært vage, noe jeg tror ingen egentlig er tjent med.

Jeg, som alltid har ønsket en tydeligere linje i forsvaret for ufødt liv, vil heller at vi ender på et standpunkt som ikke er mitt primærstandpunkt, enn at vi fortsetter med uklare svar ovenfor velgerne våre. Jeg synes vi skylder oss selv og velgerne våre å være ærlige med hvor partiet befinner seg i abortdebatten.

Vi skylder oss selv og velgerne våre å være ærlige med hvor partiet befinner seg i abortdebatten.

—  Marie Ljones Brekke

Tydelighet og evne til å prioritere er to svært viktige egenskaper partiet trenger for å skape oppslutning og begeistring. Vi må eliminere uklarhetene og være ærlige på hva vi mener på alle politikkområder.

Nye løsninger

I diskusjonene om veien videre for KrF må vi ikke glemme at vi legger bak oss en god valgkamp. En valgkamp der jeg opplevde mer entusiasme enn på lenge. Den trenden må vi ta vare på.

At kjernesakene våre er relevante er det for meg liten tvil om, men vi må være villige til å se på nye politiske løsninger som møter tidens utfordringer. Prosjektet KrF er et langsiktig løp, og mitt inntrykk er at partiets tillitsvalgte er villige til å løpe maraton.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt