Verdidebatt

Et opplyst kirkevalg i 2023

DEN NORSKE KIRKE: Ulike valglister er en god måte å organisere meningsmangfold. Kirkedemokratiet er nå modent for at alternative lister skal være utgangspunktet for kirkevalget i 2023.

Gard Sandaker-Nielsen, kirkevalg, debatt

Mens kirken diskuterer framtidig organisering, skal Kirkemøtet i november bestemme hvordan kirkevalget i 2023 skal gjennomføres. Der er også debatten godt i gang, og skillelinjene er tydelige.

I VL 14. september kommer Markus Westermoen med oppfordringen «Ikke innfør kirkepartier nå». Han mener Den norske kirke må vente med å vedta nye valgregler til etter at ny organisering er bestemt. Og det er til og med hensynet til de ansatte som gjør at han ønsker å vente.

Westermoen er bispedømmerådsmedlem i Agder og Telemark og ble i 2019 innvalgt fra nominasjonskomiteens liste, etter anbefaling fra Frimodig kirke. Det var altså en anbefalingskampanje som bidro til at Westermoen kom inn i bispedømmerådet. Men slike kampanjer er ofte rettet mot mindre grupper, og egner seg ikke overfor hele bredden av kirkemedlemmer.

Trondheim 27.03.2019
Kirkemøtet 2019 i Trondheim.
Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke.
FOTO: JOAKIM S. ENGER

Et demokratisk problem

Ved Kirkevalget i 2015 var Åpen folkekirke eneste alternativ til nominasjonskomiteenes lister i ni bispedømmer; i to bispedømmer var det kun mulig å stemme på den bredt sammensatte listen fra nominasjonskomiteene. Den gang brukte nær to tredeler av velgerne stemmeseddelen til Åpen folkekirke.

Det kom en del kritikk av valggjennomføringen, ikke minst ble asymmetrien mellom listene problematisert. For det var vanskelig å forstå for velgerne at nominasjonskomiteenes lister både inneholdt forkjempere og motstandere av likekjønnet vigsel.

Når det innad på listen er flertallsvalg, kan de som brukte disse listene bidra til å stemme på kandidater de absolutt ikke ønsker at skal representere seg i kirkedemokratiet. Det er et demokratisk problem.

Kirkepartier har kommet for å bli

Da Kirkemøtet sist skulle vedta regler for kirkevalget, i 2018, valgte man, mot blant annet Åpen folkekirkes stemmer, å videreføre ordningen fra 2015, med noen justeringer. Flere argumenterte også at det var helt urealistisk at flere grupperinger enn Åpen folkekirke ville stille til valg. Det viste seg at den synsingen var feil. I tillegg til Åpen folkekirke, som stilte i alle elleve bispedømmer, stilte Bønnelista til valg i ni bispedømmer ved Kirkevalget i 2019.

Kirkepartiene har kommet for å bli og velgerne setter åpenbart pris på det

—  Gard Sandaker-Nielsen

Åpen folkekirke fikk i overkant av halvparten av stemmene på landsbasis. Bønnelista på sin side fikk rett i overkant av 11 prosent av stemmene. Det betyr at over 61 prosent av medlemmene i Den norske kirke som stemte ved Kirkevalget, ikke la en av nominasjonskomiteenes lister i stemmeurnen.

Når flertallet foretrekker andre lister, og det stiller flere grupperinger til valg, er det vanskelig å argumentere for at nominasjonskomiteenes lister er det bærende elementet i kirkevalget. Disse listene har havnet i tydelig mindretall i begge valgene hvor det har vært mulig å stille alternative lister.

Kirkepartiene har kommet for å bli og velgerne setter åpenbart pris på det. Nå signaliserer selv Frimodig kirke at de vil stille lister i 2023.

Kirkedemokrati for alle

En kirke med 3,7 millioner medlemmer må gjøre det lett å stemme og lett å skaffe seg informasjon om hva valget faktisk handler om. Et typisk organisasjonsdemokrati forutsetter vanligvis at folk kjenner hverandre og kjenner dem man kan stemme på. Da vil et flertall av kirkens stemmeberettigede medlemmer lett falle utenfor. Det blir da demokrati for de få.

Åpen folkekirke ønsker et kirkedemokrati for de mange, derfor går vi for en valgordning som gjør det lett å stemme og lett å vite hvem man skal stemme på.

Opplyst valg i 2023

Åpen folkekirke mener at organisering av makt må skje så åpent som mulig. Det har alltid vært grupperinger i kirken, men disse har ofte arbeidet mer skjult. Så lenge det finnes grupperinger i kirken basert på ulike syn, bør dette skje så åpent at alle kan vite hva som skjer og hvordan makten fordeles. Da er det også lettere å kritisere beslutningene som fattes.

Åpen folkekirke håper et stort flertall av Kirkemøtets medlemmer vil gå for en ordning hvor kandidatene som stiller til valg organiserer seg og samler seg om et felles program. Det vil bidra til en enhetlig og forståelig valgordning. Grupperingene må selv velge hvor stort eller lite omfattende programmet skal bli.

Uansett vil det gi større forutsetning for å ta et opplyst valg i september 2023.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt