Ikke innfør kirkepartier nå

Kirken står overfor en omorganisering, og denne blir gjort av kirkemøtet. Samtidig vil kirkens folkevalgte reformere kirkedemokratiet, slik at kirkevalget blir et partivalg i stedet for et personvalg.

Hva slags rolle skal kirkens ansatte og tillitsvalgte ha i et kirkelig partidemokrati, og kan vi risikere at kirkens ansatte må melde seg inn i kirkepartier for å kunne påvirke hvordan deres arbeidsplass organiseres?

Demokratisk utfordring

I Norge har vi et velfungerende flerpartisystem der alle velgere kan stemme på de partiene de er mest enig med i enkeltsaker, eller de kan stemme på det partiet som har den ideologien de liker best.

At skillelinjene i kirkedemokratiet følger en sak som ikke er oppe til diskusjon, er en demokratisk utfordring.

—  Markus Westermoen

I kirken har geografi og tillit vært det dominerende frem til de siste valgene, da Åpen folkekirke og Bønnelista har fremstått som partier i kampen for eller imot kirkelig likekjønnet vigsel. For mange har nok dette vært en avgjørende sak i kirkevalget, uten å tenke over at teologiske saker bare kan fremmes for kirkemøtet av biskopene, og ingenting tyder på at biskopene ønsker en omkamp om likekjønnet ekteskap.

At skillelinjene i kirkedemokratiet følger en sak som ikke er oppe til diskusjon, er en demokratisk utfordring, og for kirkens ansatte, som i dag velges som tillitsvalgte uavhengig av partitilknytning, kan en «ikke-sak» sammen med et partisystem føre til at de ansatte mister dagens vippeposisjon i kirkemøtet.

[ Går mot et generasjonsskifte blant biskopene – tre må gi seg på få år ]

Ansatte kan overkjøres

De partiuavhengige delegatene valgt fra nominasjonslista og kirkens ansatte utgjør i dag en stor nok del av kirkemøtet til å kunne vippe beslutninger i kirkemøtet den ene eller den andre veien. En eventuell innføring av et partidemokrati i kirken vil fjerne nominasjonslista, og mandatene nominasjonslista har vil i så fall bli fordelt mellom partiene som stiller til neste valg.

Kirkeorganisering er noe som påvirker kirkens ansatte i stor grad, men som i liten grad engasjerer velgerne.

—  Markus Westermoen

Dersom ett av partiene etter neste valg klarer å få over 50 prosent av mandatene i kirkemøtet vil dette partiet kunne overkjøre både opposisjonen og de ansatte bl.a. i saken om kirkelig organisering. Dersom de kirkelig ansatte er lojale medlemmer av kirkepartiene og stemmer i samsvar med sitt parti selv om de er valgt inn som partiuavhengige, kan flertallet på kirkemøtet bli forskjellig fra det flertallet medlemmene har stemt frem gjennom kirkevalget.

Et hovedargument som brukes for permanente kirkepartier er asymmetrien man får når forskjellige valglister har forskjellige valgordninger. Utfordringen i kirken er at de ansattes representanter fremdeles vil skape asymmetri i valget, med mindre ansatte også skal velges ut fra partilister.

Ikke innfør kirkepartier nå

Kirkeorganisering er noe som påvirker kirkens ansatte i stor grad, men som i liten grad engasjerer velgerne. Dersom kirken får flere partier og fokuserer på nyanserte løsninger på kirkens faktiske utfordringer vil det kunne gi enda lavere valgdeltagelse ved kirkevalget, mens dersom kirkepolitikken drives av saker (saken?) som engasjerer velgerne kan vi risikere at kirkeorganiseringen avgjøres av hva velgerne mener om helt andre saker.

Jeg mener den beste løsningen er å ikke innføre kirkepartier nå, men å la den kirkelige organiseringen komme på plass før det eventuelt gjøres endringer i kirkedemokratiet. Med ny kirkeorganisering kan det være de folkevalgte skal velges på prostinivå og ikke bispedømmenivå, og hvordan ansatte skal velges kan også bli påvirket.

Kirkedemokratiet bør bygges nedenfra, og menighetene bør være kirkens grunnleggende demokratiske enhet, ikke kirkepartiene.

[ Unge konservative opplever seg alene i DNK – starter nettverk ]