Verdidebatt

Ungdommens tid er nå!

NESTE GENERASJON: FN og verdenssamfunnet kan ikke bare snakke om ungdom. De må også møte de hindringene som ligger i veien for unges deltakelse i samfunnet.

SATSE PÅ UNGE: Verdenssamfunnet må investere i de grunnleggende behovene til nesten halvparten av verdens befolkning, dersom vi skal oppnå fred og utvikling, skriver kronikkforfatterne. På bildet får barn i en flyktningleir i Sudan undervisning ved en utendørs skole.

Førti prosent av verdens befolkning er under 24 år. Svært mange av dem opplever en hverdag preget av urettferdighet, sårbarhet, og en mangel på muligheter til å kunne leve de livene de ønsker. Men verdens unge vil ikke lenger godta utdaterte systemer og en situasjon som ikke innfrir deres behov.

FNs mandat som verdens ledende fredsbevarende organisasjon er å løse konflikter mellom nasjoner og finne omforente løsninger på felles globale utfordringer. Det er imidlertid behov for å finne frem til ny arbeidsmetodikk og nye løsninger for å kunne svare på de utfordringene verden står overfor i dag.

Sentrale aktører

Nylig presenterte FNs generalsekretær Antonio Guterres rapporten «Our Common Agenda». I denne rapporten erkjenner organisasjonen at ungdom har hatt en uklar rolle i arbeidet for bærekraftig fred og utvikling, og at de unges stemmer ikke har blitt hørt i diskusjonene om den fremtidige verdenen de vil arve.

Ungdom er helt sentrale aktører i møte med dagens utfordringer og morgendagens løsninger, og FN gjør klokt i å fremheve at deres stemmer er avgjørende for å oppnå målsettingene om en bærekraftig utvikling.

Verdens unge vil ikke lenger godta utdaterte systemer og en situasjon som ikke innfrir deres behov

Dette dreier seg imidlertid om mer enn bare å ha en stemme i diskusjonen og en plass rundt bordet. Det er også behov for å erkjenne at verdenssamfunnet må investere i de grunnleggende behovene til nesten halvparten av verdens befolkning, dersom vi skal kunne oppnå fred og utvikling.

Det er den eneste måten vi kan sørge for at morgendagens ledere har den kapasitet og kompetanse som kreves for å kunne ta over ansvaret for fremtidens samfunn.

Effektive tiltak

FN og verdenssamfunnet kan ikke lenger bare snakke om ungdom, men må også adressere de underliggende årsakene og hindringene som ligger i veien for unges reelle deltakelse. Dette vil innebære å øke investeringene slik at unge mennesker kan få tilgang til kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å kunne bruke sin kreativitet og energi på en positiv måte.

Anerkjennelse, deltagelse, inkludering og investeringer, satt sammen til en pakke av tjenester og støtteordninger, vil med andre ord kunne bidra til å skape legitime, genuine og virksomme partnerskap og positive forbilder.

Tiltakene det investeres i må være ledet av lokale aktører og må kunne svare på de unges mangfold og individuelle utfordringer, slik at de blir effektive. Det må også stilles klare forventninger til de aktørene det inngås partnerskap med.

Som medlem av FNs Sikkerhetsråd kan Norge gå foran som et godt forbilde i arbeidet med å etablere et tett og konstruktivt samarbeid med lokale sivilsamfunnsaktører, som kan bidra til å styrke samfunnsutviklingen i en positiv retning.

Et trygt sted å lære

Norge har alltid vært opptatt av inkludering av ungdom og har over tid gitt betydelige bidrag til utdanning og opplæringsprogrammer, spesielt i sårbare land og regioner.

Ett eksempel er det flerårige Speed School-programmet i Sahel-regionen, som har gitt mer enn 200.000 barn uten skoleplass en ny sjanse til å få utdanning. Dette tiltaket, som er delvis finansiert av Norad, gir barn og unge i samfunn preget av vold og konflikt et trygt sted der de kan lære å lese, skrive og regne, slik at de senere kan vende tilbake til det formelle skolesystemet.

En uavhengig gjennomgang av dette og andre programmer i regionen, gjennomført under ledelse av Education Development Center, viser at til tross for tilbakeslag skapt av covid-19 og annen usikkerhet bidrar dette støttetiltaket til å styrke barnas utdanning og ferdigheter på en rekke områder, noe som i sin tur vil støtte opp under deres helse, økonomi og stabilitet på lang sikt.

En ny generasjon

I fjor markerte FN 75 år som en fredsskapende organisasjon, med bred erfaring fra arbeid for internasjonal fred og sikkerhet. Til forskjell fra da organisasjonen ble opprettet etter den andre verdenskrig i 1945, ser man ikke lenger til datidens krigshelter for inspirasjon. I dag står andre og lokale ledere frem som viktige og villige arvtakere.

Vi ser nå begynnelsen på en ny generasjon av unge ressurssterke lærere, sykepleiere, entreprenører og frivillige som fortjener å bli verdsatt som legitime samfunnsdeltakere, slik at verdenssamfunnet endelig vil kunne virkeliggjøre FN sitt oppdrag.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt