I løpet av det siste året har Dagen og Vårt Land skrevet flere titalls artikler om at det er kommet inn flere varsler mot ledelsen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
Misjonssambandet har tradisjonelt vært en organisasjon der ledelsen har hatt rimelig god kontroll over troppene og lojaliteten har vært sterk. Den tid er forbi. I fjor rullet varslingstoget med alle sine vogner ut fra av perrongen.
[ Misjonærer åpner opp om varsel: Mener NLM-general lager sin egen versjon av misjonshistorien ]
Varsling som løper løpsk
For 10-20 år siden hadde ikke varslinger inntatt arbeidslivet. I dag gror varslinger opp som paddehatter i organisasjoner og i offentlig sektor. Politikerne vil det godt, men med det lovbestemte varslingsinstituttet presses arbeidslivet inn i prosesser som fører til at konflikter vokser, og millioner må brukes på advokater og eksperter til ingen nytte.
Misjonssambandet er i så måte et studium i varslingsmetodikk som løper løpsk. Jeg sitter igjen med spørsmålet om varslingsinstituttet i flere tilfeller har vært brukt som middel i en maktkamp. Varsler om lederstil eller at ledelsen ikke behandler saker på riktig måte, ender ofte opp slik.
Kritikk er ofte på sin plass, men anonym kritikk er en uting.
— Magne Lerø
Varslingsutvalget, som hovedstyret i Misjonssambandet nedsatte, bestående av eksperter med tung kompetanse innen jus, ledelse og psykologi, konkluderte med at generalsekretær Øyvind Åsland gjennomgående har behandlet varslingssakene på en forsvarlig måte.
Da skulle en tro saken kunne avsluttes. Men nei. Vårt Land lar flere varslere slippe til anonymt for å klage på at det er trukket en annen konklusjon enn de vil godta. Anonyme kilder brukes normalt ikke i pressen, med mindre det er avgjørende for å få fram viktig informasjon. Når det gjelder varslingssakene i NLM, mener jeg Vårt Land har gjort unntak for det som er standard presseetikk. Her lar en anonym kritikk renne i strie strømmer, uten at leseren får tilstrekkelig innsyn i alle sidene av saken.
Kritikk er ofte på sin plass, men anonym kritikk er en uting. Mediene bør vurdere anonyme varslere som aktører i en maktkamp enn når de varsler om misnøye med ledelsen.
[ Tidligere NLM-topp avviser at Åsland kom på kant med samarbeidskirke ]
Tynne begrunnelser for varsling
Videre sier varslere til Vårt Land at rapporten fra de uavhengige ekspertene «tilslører mer enn den forklarer». En av dem slipper katta ut av sekken, anonymt selvsagt. Hovedstyret blir bedt om å vurdere om Øyvind Åsland er skikket til å lede Nord-Europas største misjonsorganisasjon. Hovedstyret har imidlertid sagt at de har tillit til Åsland. Framfor å innse at de ikke har vunnet fram, herjer varslerne fram i samme spor.
Fredag 17. september skrev Andreas Myklebust og Bjarte Tidemann Andersen et innlegg i Vårt Land der de forklarte bakgrunnen for varselet. Jeg har knapt lest en tynnere begrunnelse for en varsling.
Hovedstyret i Misjonssambandet lot det gå altfor langt.
— Magne Lerø
Den typen uenighet og misnøye som de omtaler, oppstår når det skjer store omstillinger i organisasjoner. Det er helt normalt at en del synes ledelsen er håpløs, ikke lytter og fatter gale avgjørelser på løpende bånd. Men dette tilsier ikke en varsling som ender opp med svindyre advokater, eksperter og undersøkelser.
Varslingsprosesser kan bli ødeleggende for organisasjoner fordi prosessen tar tid og bidrar til å sementere eller i verste fall eskalere konflikten. Hovedstyret i Misjonssambandet lot det gå altfor langt. De burde ikke latt uavhengige eksperter holde på i månedsvis for å vurdere en generalsekretær de har tillit til.
Exit eller lojalitet
I 1970 skrev Albert O. Hirschmans klassikeren Exit, Voice and Loyalty. Den handler om den dynamikken som oppstår i bedrifter og organisasjoner når det oppstår misnøye og sterke frustrasjoner hos dem som ikke når fram med krav eller ønsker.
Det er ingen løsning å holde kjeft, mener Hirschman. Folk må si i fra (voice) når det mener det er grunnlag for kritikk. Når en ikke fram, må en enten velge å trekke seg, eller bli værende som en lojal medarbeider eller kunde. For organisasjoner, som NLM, er det bedre at de som ikke kan godta konklusjonene til de eksterne og uavhengige ekspertene og Hovedstyret, trekker seg framfor å kjøre konflikten videre. Enten exit eller lojalitet.
Når varslere går ut med kritikk anonymt etter at en sak er understrøket og styret har konkludert, beveger de de seg inn i et etisk tvilsomt landskap. Etiske bevissthet tilsier at en gir seg når kampen er tapt framfor å forberede omkamper.
Konflikter må løses innad
Å være medlem av, eller ansatt i en organisasjon er ingen rettighet. Kan en ikke godta de beslutninger som fattes og de rammebetingelser som gjelder, bør en kanalisere sitt engasjement i en annen sammenheng.
Konflikter må tas fatt i med en gang. De vokser seg som regel større etter hvert som tiden går og flere instanser eller organer bringes inn. Konflikter må en løse innad uten å rope på jurister utenfra.
I organisasjoner kan det ikke legges ned forbud mot besk kritikk av ledelsen, verken internt eller eksternt. Det må ledelsen leve med. Problemet oppstår når en lager jus av det og tvinger organisasjoner til å lide seg igjennom en varslingsprosess som river mer ned enn den bygger opp.
[ Stort intervju med Sigvart Dagsland: – Jeg følte meg rett og slett som en dinosaur, utdatert ]