Verdidebatt

Åtte spørsmål til hovedstyret i NLM

VARSLINGSSAKER: Så lenge jeg fremdeles har slekt og venner i organisasjonen som er for lojale eller engstelige til å stille de vanskelige spørsmålene, føler jeg et ansvar for å gjøre det.

I mai havnet jeg motvillig i det offentlige ordskiftet rundt Norsk Luthersk Misjonssamband. Jeg fikk en opplevelse av at ledelsen forsøkte å bringe min bror Endre Stene til taushet, og det på måter jeg ikke kunne sitte stille og se på.

Siden den gang har jeg fått kontakt med flere tidligere og nåværende NLMere. Og blitt minnet på gode og mindre gode sider ved misjonsorganisasjonen jeg vokste opp i. Jeg har også fått lese noen av varslingene på ledelsen, samt varslingsutvalgets svar på dem.

Øystein, forfatter

Da hovedlinjene i utvalgets rapporter ble kjent i slutten av august via NLMs eget magasin Utsyn, ble det umiddelbart etablert en historie om at generalsekretæren var frikjent for alle anklager. Dermed kunne en samtale om NLMs lederkultur igjen avvises.

Så lenge jeg fremdeles har slekt og venner i organisasjonen som er for lojale eller engstelige til å stille de vanskelige spørsmålene, føler jeg et ansvar for å gjøre det. Her er åtte spørsmål til hovedstyret om varslingsutvalget og arbeidet rundt rapporten. Sett utenfra, er det vanskelig å skjønne hvordan NLM kan gå videre uten å avklare dem.

Varslingsutvalget

1. Da hovedstyret skulle finne noen til å lede varslingsutvalget, falt valget på Sten Foyn. Utvilsomt en ressurssterk advokat med mye erfaring fra arbeidsrett. Han har imidlertid i offentligheten uttrykt stor bekymring for at varslere får for mye definisjonsmakt, som i kronikken «Varslingsreglene misbrukes» i Aftenposten 2017.

Hvordan var vurderingen av dette da han ble valgt som leder for varslingsutvalget?

2. Det andre medlemmet av utvalget, psykolog Unndis Bergås, har i en årrekke vært brukt av NLMs ledelse som konsulent, rådgiver og kursholder. Hun har arbeidet med en rapport om misjonærbarn, vært med i utvikling av regelverk for seksuelle krenkelser, sittet i styret for Fjellhaug misjonshøgskole, og vært fagansvarlig for NLMs lederveiledning. Bergås har jobbet med NLMs lederskap fra tidlig 2000-tall inntil nylig. Hun har altså gjennom mange år fått oppdrag av NLMs ledelse og har gitt betydelige bidrag til ledelseskulturen.

Hvordan kom styret til at Bergås likevel var habil til å vurdere varslinger på NLMs sentrale ledelse?

Måten denne saken har blitt håndtert på, skaper mye bekymring hos oss med kjennskap til NLM

—  Øystein Stene

3. Det tredje utvalgsmedlemmet, professor Jan Inge Jenssen, er fra før godt kjent for å støtte opp om ledere. Da bråket rundt NLM begynte i den kristne dagspressen, skrev han i Dagen om «Den kristne presse og konflikter». Her går Jenssen langt i å beskrive ledere som spesielt utsatt, og mener at varslere og «offer», hermetegnet er Jenssens eget, må møtes med mer kritiske spørsmål. I et intervju i Norge IDAG gjentok han kritikken, og uttrykte «en generell irritasjon over at ledere som vil noe, og som av det får noen utfordringer, for lett blir hengt ut», og trakk spesifikt fram konflikten rundt NLM.

Hva slags refleksjoner gjorde styret seg da en så uttalt kritiker av varslerne og mediedekningen rundt NLM ble plassert i utvalget?

Varslerne

4. Underveis da utvalget arbeidet med varslingssakene, ble Endre Stene fjernet som NLMs styrerepresentant fra Dagen fordi han ifølge NLMs informasjonsleder ikke var egnet til «å ivareta NLMs interesser». I den påfølgende debatten deltok også utvalgsmedlem Jenssen, som argumenterte på Dagens facebook-tråd for at avisas eiere var i sin fulle rett til å påvirke styrets sammensetning, en kommentar informasjonslederen rakk å like før den ble fjernet.

Ser hovedstyret noe problematisk med at en fra utvalget går inn i en offentlig debatt rundt en av varslerne, midt i utvalgets arbeid?

5. De rapportene jeg har lest fra utvalget, inneholder primært vurderinger av brudd på konkrete regler og lover. Det som undersøkes, er om ledelsen med generalsekretæren i spissen har handlet riktig eller galt i juridisk forstand. Rapportene diskuterer i liten grad etikken i ledelsens handlinger.

Hovedstyret har til nå framstått passiv og tilbaketrukket

—  Øystein Stene

Er det også styrets oppfatning at NLM ikke bør gjøre seg overordnede etiske overveielser, men slår seg til ro med at man trolig opererer innenfor loven?

6. Mange av varslerne hevder å ha blitt møtt med fordreininger av fakta fra øverste leder i NLM, som i kronikken fra misjonærene Tidemann Andersen og Myklebust. Av det jeg har lest har varslingsutvalget valgt å overse slike påstander, med mindre de kan ha strafferettslige konsekvenser. Andre steder synes rapportene å forholde seg til generalsekretærens påstander som mer troverdig enn varslernes, uten å argumentere hvorfor.

Vil styret på selvstendig grunnlag vurdere anklagene om systematisk bruk av uriktigheter, og undersøke hvorfor generalsekretæren ansees å være mer troverdig enn varslerne?

Mønsteret i dialogen

7. I flere av varslingene hevdes det at ledelsen har brutt inngåtte avtaler eller ikke innhentet tilstrekkelig informasjon fra begge sider i konflikter. I andre saker forteller varslerne at de har opplevd at ledelsen har vært hensynsløs i hvem de gir eller ikke gir informasjon. Utvalget synes ikke å finne dette problematisk, de kommenterer det iallfall sjeldent, selv om det er nok eksempler til å antyde et mønster.

Vil styret gjøre en egen undersøkelse av påstandene om et mønster av avtalebrudd, manglende kontradiksjon og hensynsløshet?

8. I den første Dagen-artikkelen etter varslingsutvalget ble det nærmest forkynt en fullstendig frifinnelse av generalsekretæren. Åsland kvitterte i påfølgende intervju med: «Jeg er glad arbeidet er ferdig og lettet over konklusjonen.» Samtidig sitter titalls av varslere med hundretalls av familiemedlemmer og venner og kjenner på følelsen av avvisning og urett. Uten at den tanken synes å streife generalsekretæren.

Når generalsekretæren ikke vil forholde seg til disse menneskenes opplevelse, vil da styret gjøre det?

Passivt hovedstyre

Måten denne saken har blitt håndtert på, skaper mye bekymring hos oss med kjennskap til NLM. At organisasjonen synes å bli mer lukket, og at ledelsen gjentatte ganger går til forsvar og motangrep heller enn i dialog og refleksjon, er et urovekkende signal. Vi er flere som føler det snart er på tide å advare mot å være frivillig eller ansatt i NLM.

Hovedstyret har til nå framstått passiv og tilbaketrukket, og skjøvet ansvaret over til kontrollkomite og varslingsutvalg. Om tillit og omdømme skal gjenopprettes, må noen begynne å reflektere troverdig om etikk og lederskap i NLM.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt