Verdidebatt

Fire politiske utfordringer for Kristen-Norge

INNFLYTELSE: Splittet og marginalisert. KrF er som alltid, et speilbilde av Kristen-Norge. Nå venter fire viktige utfordringer.

ET SPEILBILDE: «Selv om få kristen-ledere vil like å høre det, er KrF nesten alltid et speilbilde av Kristen-Norge», skriver lederen i Skaperkraft. Nå oppfordrer han kristne til å bli mer politisk aktive.

Kristne stemmer på alle partiene som stilte ved årets stortingsvalg. I de fleste partier finner du også tillitsvalgte som aktivt formidler sitt trosmessige ståsted.

Verken KrF, Sentrum, Partiet De Kristne eller et fremtidig «Partiet De Superkristne», har noen enerett på troende velgere. Og det heller ikke slik at de nevnte partiene kun har velgere som bekjenner sin tro.

KrF er et speilbilde

Men for mange kristne har KrF lenge vært et naturlig valg. Når KrF nå fikk 3.8 prosent, synliggjør det noen store utfordringer for Kristen-Norge. Selv om få kristen-ledere vil like å høre det, er KrF nesten alltid et speilbilde av Kristen-Norge. Akkurat nå viser bildet splittelse, marginalisering, kulturell kløft til majoriteten og mangel på retning.

Norge får nå ny regjering. Ikke bare blir det en rødgrønn flertallsregjering, men det skjer også med trykk fra ytre venstre. Politikken vil dreies og det kommer nye mennesker i alle maktposisjoner.

Filip Rygg, leder i Skaperkraft

Hvem i den nye regjeringen kjenner Kristen-Norge?

—  Filip Rygg

Utfordringer

Det er særlig fire utfordringer som nå venter:

  • Nye allianser må skapes. Hvem i den nye regjeringen kjenner Kristen-Norge? Hvem ringer man til hvis det kommer forslag i statsbudsjettet om å kutte støtten til internatene ved kristne skoler? Hva hvis noen nekter skolelag å samles på skolene? Hvem kjenner de kristne misjonsorganisasjonene så godt at de fortsatt er en viktig de av norsk bistandspolitikk? Hvis man ikke for lengst har begynt, er det på tide å komme seg ut og drikke kaffe med de nyvalgte representantene.
  • De viktige sakene trenger samling. Flere viktige slag venter de neste årene. Det vil komme debatter om aktiv dødshjelp, om politiske betingelser for støtte til trossamfunn, om utvidelse av abortgrensen og om veldig mye mer. Her trengs tydelige stemmer og mobiliseringskraft.

Fra alle prekestoler bør tilhørerne oppfordres til å ta et personlig ansvar inn mot det partiet man er nærmest.

—  Filip Rygg
  • Flere må ta på seg politiske verv. Det er et slit å drive en partiorganisasjon. Valgkampen koster veldig mange krefter. Valgresultatene synliggjør ikke bare trender og større bevegelser, men også hvor godt rigget man er for å nå ut med partiets budskap. Fra alle prekestoler bør tilhørerne oppfordres til å ta et personlig ansvar inn mot det partiet man er nærmest.
  • Verdikampen må bli langsiktig. Kortsiktige mobiliseringer før et valg er nettopp kortsiktige. TV-debattene synliggjorde i år en stor avstand mellom KrF i abortsaken, og resten av hele det politiske Norge. Ja, du skal skille deg ut, hvis ikke blir du usynlig. Men det er som om man ikke forstår hverandre. Dette gjelder ikke bare i spørsmålet om når abortgrensen skal settes, men på mange andre områder. En endring her krever et langt mer langsiktig og strategisk arbeid enn en mobilisering rett før et valg.

Et felles ansvar

De neste fire årene blir viktige. Valgresultatet bør påvirke strategien til alle kristne organisasjoner. Det bør også påvirke alle enkeltpersoner som er opptatt av saker som majoriteten av Stortinget har lite eller ingen forståelse for.

Det handler kort og godt om å ta et felles ansvar for det som ligger foran.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt