Civitas fordomsfulle forakt

Samfunnsøkonom i Civita, Gard Løken Frøvolls analyse av Rødts vekst er styrt av ideologiske skylapper og elitistiske fordommer. I stedet for å ta Rødts velgere på alvor, antyder han at de simpelthen ikke vet hva partiet står for.

Han starter med å gjenta Civitas kjedsommelige lekse om at Rødt angivelig ønsker seg et autoritært samfunn. Påstanden er helt feil. Rødt er et sosialistisk parti som ønsker seg et samfunn uten sterk konsentrasjon av makt og penger – med en visjon om å bygge ned klasseskillene. Rødt vil ha mer demokrati, ikke mindre.

Rødt truer på ingen måte dagens demokratiske friheter. For å si det med Rødts eget prinsipprogram: «Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier, streikerett, religionsfrihet og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ, er grunnleggende for et sosialistisk samfunn.»

[ Slik var drama-døgnet før KrF-Ropstad gikk av ]

Ser spøkelser på høylys dag

Løken Frøvoll ser spøkelser på høylys dag, for anklagene om Rødts autoritære, politiske program er grunnløse. De er både misvisende og feilaktige, og ligner i så måte på Civitas mange advarsler mot Rødt denne valgkampen.

Valgresultatet tyder på at velgerne ikke kjøper tenketankens skremmebilde. Rødts «imageproblem» er betydelig overdrevet, selv om Civitas økonom gjør alt han kan for nettopp å male et bilde av Rødt som et autoritært parti. Denne fortellingen stemmer verken overens med Rødts prinsipper, program eller politiske praksis. Dette har velgerne skjønt, men en slik forklaring klarer ikke Løken Frøvoll å slå seg til ro med. Den passer antakelig dårlig overens med Civitas ideologiske kompass.

Etter at han har truet med det kommunistiske spøkelset, kommer derfor Løken Frøvoll med en helt ny forklaring: Rødts velgere vet ikke sitt eget beste. Ifølge Civitas samfunnsøkonom har de ikke lest Rødts program, og ligner i stedet Frps velgere: «Den økte oppslutningen ti år senere, skyldes primært økt popularitet blant ufaglærte, uføre og arbeidsledige.»

Alenemoren og sykepleieren, industriarbeideren og studenten, ønsker seg politisk forandring.

—  Sofie Marhaug

De vet sitt eget beste

Det er helt riktig at Rødt både har fått flere medlemmer og velgere, og at mange av disse er ufaglærte, uføre og arbeidsledige. Og godt er det! Det kan godt hende at Høyre ikke bryr seg om disse velgerne, men i kampen mot Forskjells-Norge er Rødt helt avhengig av å nå ut til ufaglærte, uføre og arbeidsledige. Disse har førstehåndserfaring med hva klasseskillene faktisk gjør med samfunnet vårt.

Problemet med Løken Frøvolls analyse er imidlertid det underliggende premisset om at disse velgerne skulle være mindre i stand til å mene noe om politikk enn andre velgere. Klarer ikke Civitas økonom å ta historiene han selv refererer, fra NRK-artikkelen «Det røde skiftet», på alvor? Alenemoren og sykepleieren, industriarbeideren og studenten, ønsker seg politisk forandring. De har ikke blitt lurt. Snarere tvert imot: De vet sitt eget beste.

De skjønner dessuten at Rødt ikke er et autoritært parti. Derfor klarer ikke Civita å stogge partiets vekst.

—  Sofie Marhaug

De skjønner dessuten at Rødt ikke er et autoritært parti. Derfor klarer ikke Civita å stogge partiets vekst. Velgerne ser hvordan Rødt jobber og hva vi jobber for. Det handler ikke om å innskrenke folks frihet. Vår politikk handler i stedet om å gjøre noe med den dårlige behandlingen av dem som liksom ikke vet sitt eget beste, ifølge Løken Frøvoll, de ufaglærte, uføre og arbeidsledige.

I den grad Rødt er et protestparti, protesterer velgerne mot dagens usosiale politikk. De økonomiske forskjellene har økt over tid, også før Solbergs regjeringstid. Likevel har noen av de målrettede kuttene mot dem som har aller, aller minst blitt særlig synlige de siste åtte årene: kutt i arbeidsavklaringspenger, i barnetillegg for uføre, i brillestøtte og i feriepenger for arbeidsledige.

Det Civita ikke forstår er at Rødt verken truer eller skremmer velgerne. Det er nedbyggingen av velferden som truer folks frihet og trygghet.

Alt å vinne på Rødts sosialisme

De siste tiårene har vi hatt en nyliberal revolusjon i Norge. Den sosiale boligpolitikken har blitt forlatt til fordel for et boligmarked som fungerer som en forskjellsmaskin. Norske selskaper har blitt privatisert bit for bit, og statlig styring har blitt erstattet med såkalt næringsnøytralitet, eksempelvis i Statoil, NSB og Telenor.

Naturen bygges ned for å produsere kraft som legges ut på billigsalg i det europeiske markedet, uten at verdiene kommer lokalsamfunnene til gode. Velferdstjenester som har vært drevet av offentlige eller ideelle aktører har blitt big business for velferdsprofitørene. Mens arbeidsformidlingen har blitt erstattet av private bemanningsselskap. I forsvarspolitikken har Norge lagt seg enda tettere opp mot USA og NATO.

Slik kunne listen fortsatt. Det er nesten så man kan spørre seg om det ikke er samfunnet som har endret seg radikalt heller enn at Rødts velgere er spesielt radikale.

En ting er likevel sikkert: De kjenner Rødts politikk og vet sitt eget beste. De har ingenting å tjene på høyresidens forskjellspolitikk og alt å vinne på Rødts sosialisme.

[ På 24 år har Karin Andersen sendt inn 667 skriftlege spørsmål på Stortinget. No takkar ho av ]