«Vi visste de skulle drepe dem»

FOLKEMORD: En film om Srebrenica presset fram de følelsene jeg jobber så hardt for å holde unna: sinnet over de som begikk folkemordet og over politikere som ikke våget å handle. Hjelpeløsheten over å ikke kunne hjelpe og skyldfølelsen over å ha overlevd.

MASSEGRAV: En bosnisk kvinne skuer utover en massegrav i landsbyen Kozluk. Massegraven ble oppdaget takket være satelittbilder. Man antar at levningene er etter mennesker som ble drept i folkemordet i Srebrenica og senere er blitt flyttet, for å skjule forbrytelsen.
MASSEGRAV: En bosnisk kvinne skuer utover en massegrav i landsbyen Kozluk. Massegraven ble oppdaget takket være satelittbilder. Man antar at levningene er etter mennesker som ble drept i folkemordet i Srebrenica og senere er blitt flyttet, for å skjule forbrytelsen.
Publisert Sist oppdatert

«Vi visste de skulle drepe dem» proklamerer en nederlandsk eks-soldat i et stykke som settes opp i Nederland. Stykket er skrevet av Alma Mustafic, og er basert på hendelsene som skjedde de tragiske, sommervarme julidagene i Srebrenica. Mustafic var 14 år da hun mistet faren i folkemordet. I dag er hun en av de overlevende som formidler det som skjedde. Stykket er del av hennes mantra: «aldri tie, aldri glemme».

Folkemordet - og alt før

Krigen i Bosnia-Herzegovina varte fra april 1992, og til verdensmaktene bestemte seg for å avslutte den etter massemordet av 8372 gutter og menn. 11. juli 1995 markerer dagen for folkemordet i Srebrenica. Men byen hadde allerede vært beleiret i tre og et halvt år. I juli måned hadde tusenvis av mennesker samlet seg i FN-leiren i håp om sikkerhet.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP