Verdidebatt

Dette var SKIKKELIG surt

VALG: Oppspillet var perfekt: Vi hadde en FN-rapport på laget – dette skulle bli et klimavalg! Spørsmålet som nå tvinger seg fram er: Har vi gått så langt foran at velgerne har mistet oss av syne?

UNDER SPERREGRENSA: «MDG har ikke fullt ut lykkes med prosjektet «by og land, hand i hand». Det er ikke bare en påstand, det er et faktum med støtte i valgstatistikken», skriver MDG-politiker Nils Wergeland Krog. Her er MDG-leder Une Bastholm under partilederdebatt på Stortingetvalgkvelden.

Da jeg var 17 år var jeg utvekslingsstudent i USA. Et av oppholdets høydepunkt skulle være «The Prom», det avsluttende skoleballet. Mine forventninger var høye, men realistiske; jeg følte meg godt likt, hadde funnet tonen med opptil flere representanter for det annet kjønn, og som nordmann skilte jeg meg naturlig nok ut i mengden.

Festen ble imidlertid en intens skuffelse, mine forventninger slo ikke til. Få ville prate og dansingen ble det så som så med. Til slutt gav jeg opp, og tuslet ensom hjem i nattemørket.

Pussig nok kom den samme følelsen av overraskende skuffelse krypende inn over meg nå på mandag kveld. Også da var jeg på vei hjem i nattemørket, men denne gangen fra en valgvake som begynte lovende, med prognoser over sperregrensen, men som etter hvert endte i en følelse av å løpe i ei myr.

For hvert steg som ble tatt, ble det tyngre og tyngre. Til slutt ble vi sittende helt fast, 0,04 prosent unna den forjettede sperregrensen.

Nils Wergeland

Dette var surt

Vi i MDG er jo glad i myr, så dette var kanskje en dårlig metafor, men på vegne av de tusentals frivillige som har stått på stand, drevet med dørbank, levert valgkampaviser og deltatt i debatter osv. kan jeg oppsummere mandagskvelden slik: Dette var surt, SKIKKELIG surt. Og overraskende. For de fleste av oss i alle fall.

For flertallet av oss er nederlaget ennå for ferskt, og avstanden til valgkampen for kort, til at vi kan eller vil uttale oss med noe som nærmer seg skråsikkerhet. For min del kan jeg oppriktig si at spørsmålstegnene er vesentlig flere enn utropstegnene når tema er stortingsvalget 2021.

Men: det er ikke til å stikke under stol at mange av oss som har vært engasjert i valgkampen for MDG, nå har det tungt. Vi tar valgresultatet nærmest personlig. Det å vite at man ikke er den foretrukne, og sitte forsmådd igjen, er ingen artig følelse. Nesten som kjærlighetssorg på en måte.

Til og med FN på laget

På samme måte som mitt personlige nederlag på skoledansen for noen tiår siden, så var oppspillet til denne valgkampen god. Til og med FN var med på laget, som med perfekt timing slapp en rapport som slo fast at klimakrisen nå innebar «kode rød» for menneskeheten!

Om noe valg skulle bli et klimavalg var det dette! Og hvem er det eneste partiet som virkelig tar klimakrisen på alvor, jo det er MDG. Hva kunne gå galt? En hel del skulle det vise seg.

Men: før vi graver oss fullstendig ned i myra med våre grublerier, kan det også være greit å peke på et par viktige poeng:

Aldri har MDG fått flere stemmer ved et stortingsvalg, nær 120.000 personer valgte oss! Stortingsgruppa er tredoblet, og vil bestå av representanter i det absolutte toppsjiktet av norske politikere, tydelige og faglig sterke!

Dette valget var nesten som å tape årets siste kamp på overtid, og rykke ned på målforskjell.

—  Nils Wergeland Krog

Antall innmeldinger i partiet har aldri vært høyere. Og på samme måte som der Thorbjørn Jagland var ca ett prosentpoeng fra å bli genierklært med sitt 36,9-ultimatum, satte vi norsk rekord i å NESTEN nå opp til sperregrensa. I skrivende stund mangler vi 2470 stemmer, ingen har kommet nærmere noen gang. Og en norgesrekord, det er da noe?

Som alle vet, forskjellen på et resultat over eller under sperregrensen er brutal i norsk politikk. De 2470 stemmene MDG trengte ekstra, pluss en dæsj distriktspolitikk, fører til at man får noen pussige utslag: Våre tre nyvalgte representanter Lan Marie Berg, Une Bastholm og Rasmus Hansson vil hver representere 39.000 velgere. Representanten fra partiet Pasientrettigheter i Finnmark fikk 4950 stemmer.

Nuvel, slik er det å bo i Norge, ikke alt oppfattes som like rettferdig, særlig når marginene er små. For å bruke en fotball-metafor: dette valget var nesten som å tape årets siste kamp på overtid, og rykke ned på målforskjell.

Søtt, surt og salt

Til tross for at avstanden fra (opplevd) suksess til surt tap i årets valg var hårfin for MDG, må vi være så ærlige å innrømme følgende: I tillegg til at vi fikk en fin fremgang nasjonalt, finner man også noe blandet drops i valgstatistikken:

  • Søtt: Økt oppslutning i 142 av kommunene fra forrige stortingsvalg!
  • Surt: Kun i 24 av totalt 356 kommuner oppnådde MDG en oppslutning på mer enn 4 prosent.
  • Salt: Vår fremgang er ikke jevnt fordelt over landet. Fremgangen var stort sett konsentrert rundt de store byene våre.

Dette er et kraftig signal, og vi må ta inn over oss at vi ikke har klart å formidle godt nok at vi har en god politikk for hele landet!

Gått for langt foran?

Historisk har MDG i sin natur (!) vært visjonære og til dels kompromissløse. Vi skal være ærlige, og vi skal tørre å fortelle hvilke løsninger klima- og miljøkrisen krever av oss. Vi skal gå foran og vise vei! Men spørsmålet som tvinger seg fram er dette: Har vi gått så langt foran at velgerne har mistet oss av syne?

Vi som parti må nok i tenkeboksen. Resultatet fra valget kan tyde på at det er utfordrende å fremstå som det mest radikale partiet på miljø og klima, samtidig som man bygger et stort og kraftig folkeparti med appell over hele landet.

For MDG har ikke fullt ut lykkes med prosjektet «by og land, hand i hand», resultatet er kanskje foreløpig litt mer «by og land, ild og vann», som Jan Erik Vold uttrykte det. Og det er ikke bare en påstand, det er et faktum med støtte i valgstatistikken.

Det oljetunge Vestlandet

Avslutningsvis, noen personlige tanker om hvordan vi som parti kan bli mer relevant i den regionen jeg bor, det oljetunge Vestlandet. Jeg jobber med unge mennesker som blant annet utdanner seg til jobber på det lokale verftet. De er i liten grad opptatt av økt konsum av grønne belgfrukter og biodynamisk jordbruk, for å si det slik. De er opptatt av sikre jobber som et fundament for trygge og gode liv.

MDG må bli bedre på å selge inn det grønne skiftet som en mulighet, ikke en trussel, for disse. Vi må få frem budskapet at intet land i verden står bedre rustet enn Norge til å få til det grønne skifte innen maritime næringer.

MDG må bli bedre på å selge inn det grønne skiftet som en mulighet, ikke en trussel, for disse.

—  Nils Wergeland Krog

Vi har tilgjengelig kapital og kompetanse i verdensklasse, fra fagarbeidere til sivilingeniører. Vi må tørre å si at MDG er det eneste partiet som virkelig vil satse på for eksempel havvind, slik at vår foreslåtte avvikling av oljeindustrien ikke betyr tap av arbeidsplasser i stort omfang, men fremveksten av ny industri. Alternativene må konkretiseres!

Og: De fleste her forstår faktisk at markedet for nye oljeplattformer er noe begrenset i 2040, for å si det forsiktig. Helt uavhengig av hva FrP sier.

Og så, helt til slutt, hvis du finner omtrent 2500 valgsedler noe sted, som mot formodning ikke skulle være talt opp, så si ifra! De ligger sannsynlig vis i en grønn konvolutt.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt