Dette er de usynlige klimaflyktningene

FNs klimapanel har nettopp lagt frem sin ferskeste rapport om klimaendringer. Mennesker over hele verden kjenner klimaendringene på kroppen. Mediene preges av «ekstreme værhendelser». Ekstrem hetebølge rammet deler av Canada og USA i slutten av juni, og intens nedbør og flom rammet Tyskland, Belgia og Kina i midten av juli.

Dette er bare et utvalg ekstreme værhendelser vi har sett og hørt om denne sommeren. Men for å utvide vår horisont og vår kunnskap om klimaendringenes konsekvenser, bør vi se til den fattige jordbruksbefolkningen i Andesfjellene.

Bøndene og deres familier flytter i stillhet.

—  Ingrid Løken

Flytter i stillhet

Jordbruket svekkes, og befolkningen flytter til storbyene. Dette er konsekvenser som kommer i skyggen av de ekstreme værhendelsene som preger nyhetsbildet. Bøndene og deres familier flytter i stillhet.

Dette er befolkningsgrupper som bor utenfor allfarvei og som snakker urfolksspråk få av oss forstår. Dette er de usynlige klimaflyktningene. Mennesker som er et bilde på de langsiktige konsekvensene av klimaendringene, som én dag plutselig vil fange vår oppmerksomhet.

Da kan det ha utviklet seg til å bli en uhåndterlig migrantkrise.

Jordbruket som levebrød

Gradvise, langsomme konsekvenser av klimaendringer viser seg allerede å være svært utfordrende. Fattige befolkningsgrupper opplever avlingssvikt, redusert jordbruksproduktivitet, underernæring og sykdom.

Jordbruket har tradisjonelt sett vært det viktigste levebrødet for innbyggerne i de peruanske Andesfjellene. Globale klimaendringer får konsekvenser på lokalt nivå, og påvirker stadig mer den daglige jordbruksaktiviteten.

En stor andel av befolkningen i Peru er lokalisert i rurale områder, og det er estimert at seks millioner mennesker i Andesfjellene har småskala jordbruk som hovedinntektskilde. Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt marked er avhengig av opprettholdelse av jordbruket i Andesregionen, og like vitalt er jordbruket for den enkelte bondens mulighet for å overleve.

Konsekvenser av klimaendringer for jordbruksproduksjon har vært gradvis økende siden 1960-tallet.

—  Ingrid Løken

Mange bønder er bosatt på den andinske høysletten mellom 2400 og 4000 moh. De opplever endringer i nedbørsmønster, kraftigere haglstormer og økt frekvens av frost i jordsmonnet. Konsekvenser av klimaendringer for jordbruksproduksjon har vært gradvis økende siden 1960-tallet. Fattige områder har begrenset mulighet for alternative levebrød, med tanke på deres allerede skjøre økonomiske situasjon.

Forringelse av jord og avlinger fører til både internasjonal og intern migrasjon, og peruanske bønder påpeker at dette kun en dråpe i havet. 46 prosent av den rurale befolkningen i Peru lever i fattigdom, og stadig flere flytter fra rurale til urbane områder, i jakten på økonomisk trygghet.

Både nåværende og tidligere bønder opplever sin livssituasjon som ustabil og økonomisk usikker.

[ Klimamessen: Flere av talerne knyttet klimaprotester til Jesu protester ]

Usynlige klimaflyktninger

Men er vi i stand til å observere og adressere deres opplevelser av klimaendringer? Gir vi nødvendig støtte til gradvise lokale konsekvenser som allerede viser seg å være svært alvorlige?

For bønder i Andesregionen er det ikke nødvendigvis én akutt naturkatastrofe som forårsaker migrasjon. Bøndene og deres familier flytter ettersom jordsmonnet gradvis brytes ned og avlinger reduseres. Dette er mennesker som opplever en indirekte og mindre eksplisitt kobling mellom klimaendringer og migrasjon.

Deres stemme når ikke ut med mindre noen oppsøker dem og videreformidler deres erfaringer og opplevelser.

—  Ingrid Løken

Vi har derfor lett for å overse denne gruppen. Deres stemme når ikke ut med mindre noen oppsøker dem og videreformidler deres erfaringer og opplevelser. De lever relativt isolert fra resten av samfunnet. De eier ikke alltid et begrepsapparat for å kunne videreformidle sine opplevelser av endringer i vær og klima og påfølgende endringer i jordbruket. Mange har lite eller ingen kunnskap om begrepene «klima» og «klimaendringer».

Men i sine forklaringer og beskrivelser av endringer i vær og klima, og konsekvenser det har hatt og har for jordbruket, er det ingen tvil om alvorlighetsgraden.

Store konsekvenser

Konsekvensene for slike befolkningsgrupper, kan på lang sikt være de samme som konsekvensene av ekstreme værhendelser: Redusert jordbruksaktivitet, svekket lokalt og nasjonalt matvaremarked og mindre eksport av nødvendige jordbruksprodukter til andre land. Hvordan skal matvaremangel håndteres? Hvordan unngår vi økt fattigdom som følge av slike omstendigheter?

Overbefolkning av storbyer er en annen utfordring. Hvordan skal myndigheter håndtere økte migrasjonsstrømmer til byene? Hvordan skal storbyene forvaltes og utvikles i lys av dette?

Konsekvenser for den enkelte bonden er også dramatisk. Fattige peruanske bønders livssituasjon endres fullstendig ettersom de sitter igjen med landområder som ikke lenger er dyrkbare. De har mistet arbeidsplassen sin, og har liten mulighet til en ny jobb innen det området de har god kompetanse. Hvordan skal den enkelte livnære seg?

Migrantene er et bilde på at globale klimaendringer har mangefasetterte konsekvenser.

[ Miljøaktivist Penelope Lea fekk sine første hatmeldingar då ho var tolv år ]