Det brukes mer tid på mobbing enn på å prate politikk i skoledebattene

Skolevalgkampen er godt i gang over hele landet. Unge engasjerte reiser rundt på skoler for å introdusere elever på videregående skole for politikk og demokratiet.

Jeg er en av disse engasjerte unge som setter skole, familie og fritid på pause for å hjelpe ungdomspartiet mitt i å være med på flest mulig skoler. Man må stå opp tidlig, man må reise langt og man må tåle mye når man som ung frivillig driver med demokratiopplæring.

Dette gjør jeg fordi jeg brenner for partiet mitt sin politikk, og jeg ønsker å fortelle flere om det. Jeg er ansvarlig for Kristelig Folkeparti sine skoledebatter i Oslo, noe som innebærer at jeg også har et ansvar for de ulike debattantene i fylket. Å ha denne oppgaven har vært utrolig krevende i år, og den siste uka har jeg brukt mye tid på å være provosert og frustrert.

Skittsnakking og mobbing

Skoledebatter er en utrolig verdifull arena og en del av demokratiet vårt. Det er mange land som ikke har samme muligheter. Når man tenker over det, så er det et stort privilegium at nesten alle videregående skoler i hele landet inviterer oss til å snakke om politikken vår. Det er derfor jeg blir så provosert over det krevende og dårlige debattklimaet som er en sentral del av skoledebattene.

Det har lenge vært et problem at skoledebattene er tøffe og usaklige, men både jeg og flere har i år fått kjent at det har vært ekstra krevende. Sånn som det er nå brukes det mer tid på skittsnakking og mobbing, enn å prate politikk.

Som fylkesleder har jeg fått høre fra mine debattanter at de er på gråten etter skoledebattene

—  Ingvild Halderaker

Jeg diskuterer gjerne politikken til partiet mitt, også de litt mer krevende sakene, men jeg kommer ikke til å fortsette å gjøre det i skoledebattene sitt usunne klima.

Som fylkesleder har jeg fått høre fra mine debattanter at de er på gråten etter skoledebattene, og ikke takler å ha stand på valgtorget etterpå. Sånn kan det ikke være. Dette er utrolig provoserende, og jeg blir oppriktig lei meg over at så mange ungdomspolitikere ikke har mer respekt for demokratiet vårt.

[ En var treffsikker, en gikk på autopilot. Slik vurderer Vårt Land partilederdebatten ]

Oppfører oss ikke som forbilder

Å skulle sitte i en debatt å bli beskyldt for å være homofob, transfob eller rasist er ikke noe man skal trenge å stå i. Vi som sitter i skoledebattene er faktisk fremtidens politikere, men når jeg sitter og hører hva som sies i skoledebattene blir jeg lite optimistisk.

Jeg trodde vi unge skulle være bedre enn de voksne, forbilder skal vi liksom være. Sånn som vi oppfører oss nå, så kan vi ikke tillate oss selv å kalle oss forbilder, i hvert fall ikke gode forbilder.

Nå har dette vært en problematikk over flere skolevalgkamper, og det er virkelig på god overtid at noen tar et oppgjør. Jeg klarer ikke å akseptere og ta del i den debattkulturen vi har nå, da dropper jeg heller å sitte i skoledebatter.

Bevisste mobbestrategier

Når man sitter i såpass mange debatter på ulike skoler så ser man at det ligger en strategi hos enkelte partier. Det er de samme argumentene og de samme usaklige angrepene i alle debattene, noe som viser at det ligger en strategi bak det.

Jeg reagerer veldig på at partier velger strategier som går mer ut på å tråkke på og mobbe andre, enn å prate om sin egen politikk. Man kan selvfølgelig bli overivrig og si noe dumt, men når det samme gjentas gang på gang beviser det at det ikke er tilfelle.

Jeg reagerer veldig på at partier velger strategier som går mer ut på å tråkke på og mobbe andre

—  Ingvild Halderaker

I Oslo ble vi enige om felles retningslinjer for skolevalget for et halvt år siden, noe som også er et tilfelle i flere fylker. Flere partier var veldig opptatt av at vi måte være ordentlige og saklige med hverandre, men allerede i første skoledebatt var dette glemt.

Jeg syns alle ungdomspartier bør ta en gjennomgang av retorikken og argumentasjonen sin, og ta en ordentlig oppvask. Vi kan ikke fortsette sånn som vi gjør nå. La oss heller skape et godt og trygt debattklima hvor det er rom for å være uenig, og heller diskutere på en saklig og ordentlig måte.

Dette vil bidra positivt til ytringsfriheten. Det må være rom for uenighet i samfunnsdebatten.

Skolene er med på det

Jeg reagerer også veldig på at skolene tillater dette. Skolene er faktisk med på å tillatte at ungdommer blir angrepet usaklig og buet på når man prøver å bidra til demokratiopplæring. Man kan ikke la en ungdom sitte å bli tråkka på og mobba foran flere hundre elever uten å ta grep. Vi er nødt til å stå opp for hverandre, selv om vi kanskje er uenige.

Jeg har selv opplevd at både Fremskrittspartiets Ungdom og Senterungdommen har tatt meg i forsvar i debatten, og påpekt at jeg ble urettferdig behandlet. Vi er uenige om masse, men vi er i hvert fall enige om at man må få lov til å være uenig uten å bli dårlig behandla.

Ytringsfriheten er viktig, og når man blir møtt med ubehagelige merkelapper og angrep full av løgn er det ikke lett.

—  Ingvild Halderaker

Må ryddes opp i

Jeg håper flere nå får seg en øyeåpner og forstår viktigheten av at det må være rom for uenighet uten at man skal bli møtt med hat og mobbing. Vi unge må stå sammen om å skape et godt og trygt debattklima. Gjennom skoledebattene har vi en unik mulighet til å skape en arena preget av ulikhet og respekt for hverandre meninger og politikk.

Ytringsfriheten er viktig, og når man blir møtt med ubehagelige merkelapper og angrep full av løgn er det ikke lett. Det kan være med å gjøre at unge ikke ønsker å engasjere seg, og det har vi ikke råd til. Å være ung og engasjert skal være givende og motiverende.

Nå håper jeg resten av skolevalgkampen i år blir bedre, og at om to år så er debattklimaet ryddet opp i.

[ Ropstad tar stort oppgjør med venstresiden – her er hans egne løfter ]