Den 26. august avholdt Oslo domkirke en klimamesse (gudstjeneste) med biskop Veiteberg i spissen. Messen skulle løfte tematikken rundt klimakrisen.
På nettsiden reklamerte kirken med appell fra biskopen, preken og markering utenfor Stortinget. Arrangementet skulle være i samarbeid med Teologenes klimaaksjon. Et samarbeid med gruppen Extinction Rebellion var ikke nevnt med et ord.
Extinction Rebellion er en radikal aktivistgruppe som har til formål å drive opprør mot myndighetene og demokratiet. Gruppen bruker forstyrrende og ulovlige virkemidler i klimaets navn. De mener vanlige demokratiske virkemidler ikke fungerer.
I praksis undergraver de både myndighetene og demokratiet.
I Norge har gruppens aktivister opparbeidet seg bøter på flere millioner kroner og over 120 av dem har blitt arrestert. Aktivistene sperrer gater og broer, limer seg fast til offentlige bygninger og hindrer folk i å gå på jobb. I London har den samme gruppen vandalisert gater og bygninger med jukse-blod og satt kollektivtrafikken ut av drift.
Satte altervinen i halsen
Flere satte bokstavelig talt altervinen i halsen da gruppen slapp til med appell under gudstjenesten. Det toppet seg da kirken samlet inn penger til Extinction Rebellions bøtekasse for å finansiere bøter de opparbeider seg ved å begå lovbrudd.
Gruppens talsperson fikk uimotsagt proklamere budskapet om at demokratiet ikke fungerer. Ifølge gruppen er det eneste som fungerer opprør, lovbrudd og arrestasjoner.
Aldri før har jeg følt meg så fremmed og malplassert i et kirkerom.
— Daniel Skjevik-Aasberg
Appellen høstet applaus og jubel fra Extinction Rebellions aktivister i kirken og dessverre fra kirkens representanter.
Aldri før har jeg følt meg så fremmed og malplassert i et kirkerom. Jeg kan umulig ha vært den eneste. De seneste årene har vi riktignok blitt vant med aksjoner fra kirken om alt fra oljestopp og Israel-boikott til tallfesting av hvor mange flyktninger Norge bør ta imot og beskjed om at statsminister Erna Solberg må skamme seg.
Kirken tar det likevel et skritt videre ved å støtte en gruppe som vil undergrave demokratiet.
[ Gina Gylver: «Det virker ikke som de voksne har skjønt hva som må til for å møte klimakrisen» ]
Kirken gjør seg til reklameplakat
Mesteparten av det politiske landskapet fra ytre høyre til ytre venstre har tatt avstand fra metodene som brukes av Extinction Rebellion. Synspunktene organisasjonen forfekter har heller ikke støtte i folket eller stortingsflertallet. Likevel inviteres gruppen til å bruke kirken som talerstol.
Som klimaengasjert er det vanskelig å forstå. Det er ikke mangel på gode og konstruktive klima- og miljøorganisasjoner som arbeider innenfor rammene av demokratiet. Kirken kunne valgt WWF, Bellona, Zero, Norsk klimastiftelse, Naturvernforbundet, Cicero eller en hvilken som helst annen organisasjon.
Ved å inkludere dem i gudstjenesten, oppleves det nærmest som om kirken setter godkjent-stempel på gruppens holdninger
— Daniel Skjevik-Aasberg
Det er mange som støtter en mer offensiv klima- og miljøpolitikk. Kirken valgte likevel å være reklameplakat for den mest polariserende og fremmedgjørende gruppen.
Kirken har som oppgave å stå opp for dem som opplever urett og nød. Selvsagt gjelder det også når mennesker opplever klimaendringene. Kirken skal utfordre oss. Det er det imidlertid mulig å gjøre innenfor rammene av demokratiet.
Ved å samarbeide med Extinction Rebellion og ved å inkludere dem i gudstjenesten, oppleves det nærmest som om kirken setter godkjent-stempel på gruppens holdninger og oppfordrer til opprør, lovbrudd og undergraving av demokratiet.
Radikalisert kirke
Det er positivt at gudstjenestene brukes som arena for å løfte opp klima- og miljøproblemene. Samtidig er det ikke mulig å forstå hva kirken ønsker å oppnå annet enn å polarisere.
Kirken med sin posisjon har en unik mulighet til å være brobyggere i klimadebatten. Den kan få stemmer og grupper som vanligvis ikke snakker sammen til samtalebordet. Den kan arbeide for forståelse og forsoning.
Ingenting av dette kan oppnås dersom kirken gjør seg selv til ropert for de mest ytterliggående kreftene i samfunnet. Det er vanskelig å bygge bro hvis man bare ser til en av sidene. I stedet for å bygge bro har kirken vanskjøttet sin brobyggerrolle.
Støtter kirken opprør, lovbrudd og undergraving av demokratiet?
— Daniel Skjevik-Aasberg
Hva kan vi forvente oss fra kirken fremover? Støtter kirken opprør, lovbrudd og undergraving av demokratiet? Vil kirken ha flere slike aksjoner? Det oppleves som om kirken tar stadig nye skritt mot å bli en radikal og ytterliggående politisk organisasjon som mener like mye om politikk som teologi.
Det er etter hvert ganske langt mellom menigmann og kirkens politiske standpunkter. Dette siste stuntet er bare trist. Det vitner også om en kirke som ikke ønsker å forvalte tilliten og medlemskapet til 3,6 millioner nordmenn med ulike oppfatninger seriøst.
Det lover i alle fall ikke godt for noen med et vedtatt mål om å være en «åpen og inkluderende evangelisk-luthersk folkekirke».
[ Une Bastholm: – Det radikale er å fortsette som i dag. Vi er bare ikke vant til å tenke sånn ]