Valgets fattigdomskvaler

Barn i fattige familier har fått det verre det siste året, og koronaen har rammet de med minst fra før aller hardest. Det siste året med pandemi og nedstengning kommer på toppen av 20 års økning av familiefattigdommen i Norge.

Nå har vi en fattigdomskrise. Hva har statsministerkandidatene våre tenkt å gjøre for å snu trenden?

115.000 barn

Det er typisk norsk å være god, men vi har blitt mindre flinke til å redusere ulikhet i samfunnet vårt. Flere barn i Norge vokser opp i fattige familier. De to siste tiårene har andelen barn som lever i vedvarende fattigdom, økt dramatisk. Og det har skjedd med både høyresiden og venstresiden på regjeringsvakt.

Vi snakker om en tredobling fra marginale tre prosent barn i familier med veldig dårlig råd over tid ved årtusenskiftet, til dagens alvorlige 11,7 prosent.

Det er mange barn vi snakker om: 115.000 barn i familier med veldig dårlig råd betyr hvert tiende barn i Norge

—  Birgitte Lange

Det er mange barn vi snakker om: 115.000 barn i familier med veldig dårlig råd betyr hvert tiende barn i Norge, eller to, tre stykker i hvert klasserom. I noen bydeler i de mest utsatte byene er antallet dobbelt så høyt. Det høye antallet er et faresignal for Norge. De stadig økende forskjellene, gjør at utenforskapet øker.

I 2015 forpliktet Norge seg til å halvere andelen mennesker som lever i relativ fattigdommen innen 2030. Den gang var tallet på barn i fattige familier i Norge 98.000. Hva betyr det hvis vi skal oppfylle FNs bærekrafsmål om å redusere egen fattigdom?

Her i landet betyr det at antall barn i familier med vedvarende lavinntekt må reduseres med 66.000 fra dagens nivå. Redd Barna etterlyser konkrete planer fra politikerne om hvordan de har tenkt å gjøre den jobben.

[ Bjørnar Moxnes: Ser kristne som allianse mot pengemakt ]

Gutter mest utsatt

FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til levekår som sikrer barnets psykiske, fysiske og sosiale utvikling. Oppvekst i fattigdom begrenser barns mulighet til å lykkes på skolen, ha et sunt kosthold, et godt bomiljø, og få tilstrekkelig familiestøtte.

FNs barnekomite uttrykker både bekymring for den økende fattigdommen som rammer barn i Norge, og for barnetrygdens svekkelse over tid.

Vi vet at barna der ute føler skam for familiens fattigdom. Til oss forteller unge at livet uten penger er «flaut», «trist», «utenfor» og «ensomt».

—  Birgitte Lange

Hvor lite mamma og pappa tjener, gjør barna sårbare. Barn av foreldre med aller lavest inntekt har tre til fire ganger høyere risiko for å få psykiske lidelser sammenlignet med andre barn. Ifølge Folkehelseinstituttets rapport denne våren, er gutter fra familier med lav inntekt mest utsatt. 15,4 prosent blir diagnostisert med psykiske lidelser i barndomsårene. Det er fire ganger høyere enn for gutter av rikere foreldre.

Vi i Redd Barna er ikke overrasket. Vi vet at barna der ute føler skam for familiens fattigdom. Til oss forteller de unge at livet uten penger er «flaut», «trist», «utenfor» og «ensomt».

Redd Barna-rapporten «Alt koster penger! Erfaringer og råd fra barn om fattigdom og utenforskap i Norge» fra i fjor, viser at barn og ungdom later som de ikke vil være med på aktiviteter når de i virkeligheten ikke har råd. De fleste prøver å skjule at familien ikke har penger. Det er et barnearbeid man fort blir både sliten og syk av.

[ Erik Lunde: «Denne boka om barnefattigdom burde vært gitt til alle på Stortinget» ]

Synes ikke politikerne gjør nok

Redd Barnas nye spørreundersøkelse utført av Respons Analyse, viser at folk i Norge overhodet ikke synes politikerne gjør nok for å stanse økningen av barn i fattige familier, og ønsker at våre folkevalgte begynner arbeidet med å bekjempe de økende forskjellene.

64 prosent mener at politikerne ikke gjør nok for å bekjempe fattigdommen blant barnefamilier i Norge i dag. Og folket etterlyser politisk handling: Over 71 prosent av befolkningen mener at framtidige regjeringer må bruke mer ressurser på å bekjempe fattigdommen vår.

Å bekjempe fattigdom krever en plan og langsiktig prioritering. Slagordene om å redusere fattigdommen står uten troverdighet om man ikke kan legge fram hvordan det skal gjøres.

Frarøves barnetrygd

Et viktig grep som vil få mange familier over fattigdomsgrensa, er å øke barnetrygden for alle barn. Fra 1990-tallet fram til for tre år siden, sto barnetrygden bom stille. De to siste årene har regjeringen økt satsene smått.

Redd Barna stiller seg undrende til at de eneste to partiene som ikke vil øke barnetrygden, er nettopp de to største regjeringspartiene i Norge: Arbeiderpartiet og Høyre (E24). Her er de i utakt med folket: 60 prosent mener nemlig at barnetrygden må økes.

Det paradoksale er at de som trenger den mest, indirekte blir frarøvet barnetrygden

—  Birgitte Lange

Det paradoksale er at de som trenger den mest, indirekte blir frarøvet barnetrygden. Av alle barnefamilier, er det de som mottar sosialhjelp som trenger barnetrygden mest. Det må lovfestes at barnetrygden ikke regnes som inntekt, slik at de som får barnetrygd ikke straffes med kutt i annen økonomisk sosialhjelp.

Hva vil kandidatene gjøre?

Redd Barna forventer blant annet at den nye regjeringen og alle kommunene lager en handlingsplan for å bekjempe familiefattigdom.

Redd Barna ber også myndighetene å sørge for at skolen er lik for alle barn gjennom at gratisprinsippet styrkes slik at skoleaktiviteter ikke medfører utgifter for foreldre, særlig utgifter til skoleturer og utstyr. Og jobbe for at barnehage og SFO blir gratis for barn i levekårsutsatte områder, eller med enkle, gode støtteordninger for barna i fattige familier.

Velferdsstaten Norge er ikke rikere enn sitt fattigste ledd.

—  Birgitte Lange

Vi har en fattigdomskrise i Norge som er forsterket gjennom koronaen. Hva vil dere gjøre for å stoppe familiefattigdommen som vokser, Erna og Jonas? Hvordan vil dere imøtekomme velgerne som etterlyser å løfte de fattigste iblant oss?

Er det denne gangen turen til den unge gutten som lurer på når han kan kjøpe fotballsko, søskenflokken som drømmer om sitt livs første ferie eller tenåringsjenta som verker etter å bli stor nok til å jobbe sånn at hun kan tjene penger til familien?

Velferdsstaten Norge er ikke rikere enn sitt fattigste ledd. Hva vil høstens statsministerkandidater gjøre for de ungene som sitter hjemme uten et valg?

[ Vi trenger fortsatt Krf på Stortinget! ]