Verdidebatt

Å være en «Landmesser»

LEDELSE: Det kan være lett å forveksle popularitet med sann visdom.

Sommertid er biltid, og for meg betyr det podcast. I sommer har jeg fulgt den fabelaktige podcasten «The Rise and Fall of Mars Hill» av magasinet Christianity Today.

Mars Hill var en såkalt megakirke som på det meste hadde besøk av 12.000 mennesker hver søndag, og enda flere som fulgte med på sosiale medier. Pastoren Mark Driscoll ble hyllet som en visjonær tenker og leder. Bøkene hans ble bestselgere og ble oversatt til flere språk. Blant annet ble samlivsboka hans utgitt på norsk av Lunde forlag.

Ønsket seg maskulin kirke

Kirken ble dannet i 1996 i Seattle, en av de mest sekulære byene i USA. Navnet er tatt fra talen i Areopagos i Apostlenes gjerninger, der Paulus tar for seg alteret som er dedikert til «en ukjent gud». Disse versene har ofte blitt brukt som utgangspunkt for en økumenisk holdning til andre religioner.

Men Driscoll var en kompromissløs nykalvinist som ikke hadde tid til å overveie andres synspunkter. Mens generasjonen før ham hadde nedtonet kirkehistoriske røtter, var han og andre nykalvinister opptatt av å trekke teologiske linjer bakover i tid.

Pastor Mark Driscoll

Kjønn var viktig. Driscoll ønsket en maskulin kirke der menn kunne føle seg hjemme. Han kunne skjelle ut menn for at de ikke var mandige nok og for at de ikke hadde tatt ledelsen hjemme.

Sex var ofte et tema. Driscoll sa at i ekteskapet var allting lov. Blant annet spøkte han med at han hadde overtalt en kvinne til å motvillig utføre oralsex på mannen sin fordi det kunne gjøre at mannen ville bli med på gudstjeneste. Resultatet, fortalte han et leende publikum, var at denne mannen ble en trofast kirkemann.

Med andre ord: kvinners kropper skulle stå til tjeneste for menn og dermed for Guds rike.

Megastjerne på internett

En grunn til at Driscoll ofte var drøy, var at Mars Hill var tidlig ute med å bruke nye medier. Driscoll ble fort en megastjerne på nettet og en som nøt kjendisstatusen det medførte. Jo mer brautende stilen var og jo mer sjokkerende budskapet ble, jo flere klikk og nedlastinger fulgte.

En av de som introduserte Driscoll for mulighetene på internett sammenlignet dette med å være den første til å introdusere en narkoman til heroin. For Driscoll ble kjendisstatusen nesten som en avhengighet.

Det er ikke alltid den med mest følgere i kirkelokalet og i sosiale medier er den som har de kloke og sanne svarene.

—  Hilde Løvdal Stephens

For Driscoll var stor. Virkelig stor. Og det var nok vanskelig å være midt oppe i det og se hvor det bar hen. Driscoll ble backet opp av generasjonen over. Pastorkjendiser som Rick Warren og Bill Hybels, hvis kirker norske lav- og frikirkelige ledere valfartet til på 1990- og 2000-tallet, støttet opp om Driscoll.

I en kirkevirkelighet preget av markedstankegang, er det lett for mange å forveksle popularitet med sann visdom.

For det er ikke alltid den med mest følgere i kirkelokalet og i sosiale medier er den som har de kloke og sanne svarene. Det viste seg dessuten at det ikke alltid var Driscoll selv som hadde kommet frem til svarene han ga.

I 2014 måtte Driscoll tre av fra stillingen som pastor da det kom fram at han hadde stjålet ideer og tekst fra andre, mindre kjente skribenter i bøkene sine, og etter at det kom fram at han hadde trakassert staben sin. Kirken ble senere lagt ned.

Å være en «Landmesser»

Men noe av det som jeg har tenkt mest på, er episoden der det snakkes om August Landmesser. Han er kjent fra et bilde fra Tyskland i 1936. Mens mennene rundt ham sto med høyre arm hevet for nazihilsenen, sto Landmesser med armene i kors og nektet å være med på det.

Programlederen og gjesten snakket om hvor vanskelig det er å stå imot når man er en del av en bevegelse som får en til å føle seg sett og del av en større visjon. De håpet at de kunne være en Landmesser, men erkjente at de absolutt fleste ikke vil være som Landmesser.

Men noen er det. Forfatteren Rachel Held Evans, som døde i 2019, var en av de tidligste kritikerne av Driscoll. I en anmeldelse av samlivboka hans, som hun kritiserte for å forvrenge bibeltekster, påpekte hun at modenhet ikke betyr å være ekspert på alt, men å kjenne sine begrensninger.

Det var her Driscoll feilet. Og det var her andre ledere feilet da de støttet opp ham. Og det er dette vi andre kan ta lærdom av, om vi leder eller ledes.

?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt