Hun er ingen «forherdet synder»

Lagmannsrettens dom i saken mellom Gry Nygård og Jehovas vitner (JV) er unik i verdenssammenheng. Aldri før har en domstol annullert en eksklusjon foretatt av JV.

Saken er også enestående, fordi utskriften av dommen gir et sjeldent innsyn i hvordan JV behandler eksklusjonssaker og svakhetene ved dette systemet.

[ Historisk dom mot Jehovas vitner: – Det er Davids kamp mot Goliat ]

Religionsfrihet vs rettssikkerhet

Jehovas vitner har vunnet mange saker ved menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Jeg kjenner bare til én sak mot JV som tidligere vitner har vunnet. Det var en sak i Ghent i Belgia i mars i år, hvor JV ble dømt på grunn av behandlingen av de ekskluderte.

Grunnen til at det er så vanskelig å vinne en sak mot JV eller et annet trossamfunn, er religionsfriheten. Det argumentet som alltid blir brukt, og som også ble brukt i Nygårds sak, er at «saken bygger på indre religiøse vurderinger, og slike kan ikke en domstol prøve.»

Trossamfunnsloven av 1969 nevnte imidlertid flere forhold som et trossamfunn ikke kunne gjøre, og som ikke var basert på religiøse vurderinger. Men det viktigste for denne dommen var prinsipper som Høyesterett knesatte i 2004. En sak i forbindelse med eksklusjon kan reises når:

1) Søksmålet ikke gjelder en vurdering av religiøse spørsmål.

2) Søksmålet har stor velferdsmessig betydning for saksøker.

Retten kan vurdere følgende spørsmål av ikke-religiøs karakter:

1) Har trossamfunnet fulgt sine egne saksbehandlingsregler?

2) Er vedtaket bygget på et vesentlig uriktig faktum?

3) Er grunnleggende rettssikkerhetsnormer tilsidesatt?

Lagmannsretten vurderte Nygårds sak i lys av disse prinsipper, og rettens flertall kom til det resultat at eksklusjonen av Nygård var ugyldig. Den viktigste grunnen til dette var at Nygårds rettssikkerhet var satt til side.

[ Mener Jehovas vitner har strammet inn eksklusjonspraksisen ]

JVs rettssystem

Eldsteboken har en liste over 46 eksklusjonsgrunner. Av disse er 35 funnet opp av det styrende råd, uten støtte i Det nye testamentet (NT), og 11 er basert på NT, slik jeg ser det. Hvis et vitne er skyldig i en av de 46 eksklusjonsgrunnene, blir det nedsatt et domsutvalg med tre eldste som skal vurdere saken. Deres oppgave er å finne ut om det er beviser for synden, og i så fall om vedkommende angrer. Den som angrer, blir ikke ekskludert.

Hvis en person mener at han er ekskludert på feil grunnlag, kan han appellere saken. Et appellutvalg med tre eldste vil så vurdere om domsutvalget har handlet riktig. Men min oppfatning er at appellutvalgene i svært mange tilfeller tar parti for domsutvalget, og derfor ikke foretar en selvstendig vurdering av om eksklusjonen var riktig – som er deres oppgave.

Styrken ved systemet er at det kreves klare beviser for at synden er begått, enten en utvetydig bekjennelse, eller to øyenvitner. Bare ett øyenvitne aksepteres ikke som bevis. Det er også en kjærlig handling at en person som føler virkelig anger, ikke vil ble ekskludert. Disse punktene er basert på NT.

[ Nygård ble isolert fra familien etter eksklusjon ]

Stygg behandling av Nygård

Jeg has sjelden sett en så stygg behandling av noen som i tilfellet med Nygård. Her er verken Eldstebokens prosedyrer for saksbehandling eller NT fulgt etter mitt syn.

Utgangspunktet for rettstvisten er at Nygård kontaktet de eldste. En mann hadde fortalt henne at han hadde hatt oralsex med henne mens hun sov. Et domsutvalg ble nedsatt, og Nygård ble ekskludert. Hun appellerte saken, og et appellutvalg ble nedsatt. Dette utvalget oppretthold eksklusjonen. Hun søkte om gjenopptagelse to ganger, men det ble avslått. Da tok hun ut en forliksklage mot menigheten.

Jeg has sjelden sett en så stygg behandling av noen som i tilfellet med Nygård.

—  Rolf Furuli

Eldsteboken krever, i samsvar med NT, beviser for en alvorlig synd. Men verken utvalgenes notater eller vitneutsagnene til utvalgsmedlemmene i tingretten eller lagmannsretten peker på slike beviser. Nygård fikk forståelsen av at hun var ekskludert fordi hun hadde begått seksuell umoral (porneia). Men ingen av utvalgene fortalte henne hvilken handling hun hadde begått som var seksuell umoral.

Det ironiske i denne saken er at hun fortalte de eldste at en mann hadde utført oralsex på henne mens hun sov, noe som etter straffeloven er voldtekt. Likevel ble hun ekskludert fordi hun hadde begått seksuell umoral. Hun ble ikke ekskludert fordi hun var blitt voldtatt.

I retten fortalte en av de eldste at hvorvidt hun var blitt seksuelt antastet eller ikke, var ikke var vurdert av noen av utvalgene. En slik vurdering burde selvsagt ha hindret at hun ble ekskludert for seksuell umoral.

Hvilken synd er begått?

Retten pekte på at det faktum at hun ikke ble fortalt hvilken handling utvalgene mente hun hadde begått som var seksuell umoral, førte til to alvorlige problemer for henne:

For at en som er ekskludert skal bli gjenopptatt i menigheten, må vedkommende angre den synd han har begått. Men når Nygård ikke vet hvilken synd hun skal ha begått, kan hun ikke angre og derved bli gjenopptatt. Hvis hun likevel sier at hun angrer, pekte retten på, så vil hun i realiteten være tvunget til å innrømme at hun har begått seksuell umoral, noe hun bestemt benekter.

Hvis vi går tilbake til Høyesteretts prinsipper, er det helt klart at ingen av utvalgene har fulgt JVs saksbehandlingsregler. Vedtaket om eksklusjon er bygget på «et vesentlig uriktig faktum» siden det ikke finnes beviser for at hun har begått seksuell umoral. Og alle de alvorlige feil som utvalgene har begått, har tilsidesatt Nygårds rettssikkerhet. Det er særlig det siste som rettens flertall legger vekt på.

[ Dette er Jehovas vitner: Den strenge troen ]

Endringer i eksklusjonspraksisen

Jehovas vitners styrende råd består av åtte menn, som etter min erfaring har all makt. Det de sier, må aksepteres av alle vitner. De som ikke gjør det, blir ekskludert.

Et problem med dette er at det styrende råd har gitt forskjellige regler for eksklusjon til forskjellige tider. Og vitner blir ekskludert på grunnlag av de regler som akkurat da gjelder. Jeg skal peke på en viktig forandring som er gjort, og som berører Nygårds sak.

Personer som skal bli ekskludert, er de som er gjennomsyret av en alvorlig synd.

—  Rolf Furuli

Paulus skriver om eksklusjon i 1 Korinterbrev, kapitlene 5 og 6. Her blir det vist at medlemmer av menigheten ikke skal bli ekskludert fordi de har gjort en alvorlig synd én eller noen få ganger. Personer som skal bli ekskludert, er de som er gjennomsyret av en alvorlig synd. Dette bibelske synet er tidligere blitt akseptert av JV, men i dag gjelder en helt annen praksis. Vakttårnet for 15 November 1963, side 521, skrev:

«De som blir utstøtt, er derfor slike som er forherdede syndere. Det er når noen stadig praktiserer en alvorlig overtredelse av Jehovas rettferdige bud, at dette skrittet blir tatt. I 1 Johannes 3: 4 (NW) står det: «Enhver som praktiserer synd, praktiserer også lovløshet.» Innvigde kristne som praktiserer lovløshet i den kristne menighet i vår tid, blir derfor utstøtt.»

I 2017 kom det en ny utgave av vitnenes Ny Verden-oversettelsen. Første Korinter 6:9, 10 viser hvilke personer som fortjener å bli ekskludert fra menigheten. Blant de som nevnes, er «de som praktiserer seksuell umoral.»

Er hun en forherdet synder?

Jeg vil nå anvende dette på Nygårds situasjon. Som allerede nevnt har utvalgene ekskludert Nygård for seksuell umoral uten å peke på hvilken handling hun har begått. Men uansett knytter utvalgene hennes antatte synd bare til én anledning, til den natten da en mann fortalte henne at han hadde utført oralsex på henne mens hun sov.

For eksemplets skyld, la oss nå forutsette at Nygård den nevnte natten hadde begått seksuell umoral. Hvordan ville vi se på dette i lys av sitatet ovenfor? Bare de «som praktiserer en alvorlig overtredelse av Jehovas rettferdige bud», bare «slike som er forherdede syndere» skal bli ekskludert.

Har Nygård praktisert en alvorlig overtredelse? Er hun en forherdet synder?

—  Rolf Furuli

Har Nygård praktisert en alvorlig overtredelse? Er hun en forherdet synder? Selv om hun én gang hadde begått seksuell umoral, ville hun ikke vært en forherdet synder. Og vi må huske på at hun er ekskludert for noe hun nekter å ha begått, som det ikke er beviser for.

I 1963, og i mange år deretter, hadde JV den praksis at bare forherdede syndere skulle bli ekskludert. I de senere år har man forandret praksis, og nå kan en som begår en enkelt alvorlig synd ble ekskludert, slik som i Nygårds tilfelle. Dette er avgjort i strid med NT, og til og med JVs egen bibeloversettelse fordømmer handlemåten til de to utvalgene – den sier at bare den som praktiserer seksuell umoral, skal bli ekskludert.

Dommen kan ha åpnet veien

Lagmannsrettens flertall skrev «Det kan ikke være slik at enhver side av et vedtak som beror på trosspørsmål, er unndratt domstolsprøving. Dette vil åpne for misbruk under dekke av at det er tale om trosutøvelse.»

Det er mulig at lagmannsrettens dom har åpnet veien for en ny praksis når det gjelder trossamfunn, at de ikke kan sette medlemmenes rettssikkerhet til side ved å hevde at dette er religiøse vurderinger. Uansett var det gledelig at lagmannsretten vurderte denne saken, og at Nygård fikk den oppreisning hun fortjente etter å ha blitt behandlet så dårlig av utvalgene.

[ Rolf Furuli: «Jehovas vitner finner opp eksklusjonsgrunner» ]