Ledelsen i Den norske kirke har relativistisk moralforståelse som ligner på Kardemomme-loven

DEN NORSKE KIRKE: Vi som er vokst opp med en teologi som på mange måter ligner vesentlig mer på kirkens felles forståelse gjennom århundrer, blir i løpet av en generasjon plassert som teologiske «fossiler».

.
«FOSSILER»: Vi som er vokst opp med en teologi som på mange måter ligner vesentlig mer på kirkens felles forståelse gjennom århundrer, blir i løpet av en generasjon plassert som teologiske «fossiler», skriver Bård Gjermund Bjørklund.
Publisert Sist oppdatert

Det er 60 år siden Ingrid Bjerkås som første kvinne ble ordinert til prest. For noen er det evig lenge siden, i kirkehistorisk perspektiv er 60 år et vindpust.

Siden 1961 har en rekke teologiske spørsmål fått en ny tolkning i DNK: kvinners prestetjeneste, vigsel av fraskilte og likekjønnede for å nevne noe. Men også andre samfunnsspørsmål har fått en egen «teologi» - eller i hvert fall en kirkelig fortolkning; miljøvern (noen har til og med forsøkt seg på en «kirkelig definisjon» av oljeleting ved iskanten), og fordeling av verdens ressurser – eller flyktningpolitikk, for den saks skyld også hvorvidt brød og vin er vesentlige elementer ved nattverdfeiringen.

En bemerkelsesverdig enighet

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP