Bedre fotball uten publikum

En krise for noen kan bli en fantastisk mulighet for andre. Den enes død, den andres brød, og så videre. Eller som her: den enes pandemi – den andres forskningslaboratorium.

Når samfunnet forandret seg over natten, fikk nemlig forskere mulighet til å teste ut teorier som tidligere bare så fine ut på papiret. Èn av dem var antagelsen om at svarte fotballspillere presterer dårligere på banen fordi publikum peprer dem med rasistiske tilrop. Apelyder, banankasting, bu-ing... det er spillhverdagen til mange spillere med afrikansk utseende. Fotball-EM i sommer ga igjen påminnelser om hvordan svarte spillere får gjennomgå av fansen.

Apelyder, banankasting, bu-ing... det er spillhverdagen til mange spillere med afrikansk utseende.

Norge er ikke noe unntak. Høsten 2020 fikk Fotballforbundet kritikk for å ha mottatt og behandlet for få rasismeklager. Ti klager på ti år. Man skulle kanskje tro de ville blitt kritisert for at de fikk for mange klager. Men at få klager kommer inn, viser at rasismen er så innarbeidet at ingen en gang tenker på å si fra om det. Eller verre: manglende tro på at noe blir gjort dersom man sier fra.

Spilte bedre for tomme tribuner

Men tilbake til pandemien som forskningslaboratorium: For i juni 2020, da de italienske fotballspillerne fikk lov å spille kamper igjen etter tre måneders pause, opplevde de noe de aldri hadde opplevd før: Kampene ble spilt for tomme tribuner.

Og hva skjedde? Jo, de svarte spillerne i den italienske ligaen begynte å spille bedre.

Hvordan fant forskerne ut dette? Studien, som er gjort av tre italienske økonomer, har brukt en algoritme utviklet av spillvirksomheten Fantacalico til løpende å gi spillerne karakter for fotballprestasjoner. Den er basert på kriterier som den enkelte spillers posisjon under angrepsspill, antall taklinger og scoringer og kampens vanskelighetsgrad. I tillegg har de brukt statistikk som i Italia føres over rasistiske tilrop under kampene.

Det er danske Weekendavisen som skriver om studien.

«Det var helt stille på stadion, og innledningsvis antok vi at den manglende støtten fra fans ville påvirke spillernes motivasjon, men snart fant vi ut at noe helt annet var på ferde. De irriterende fans som pleier å si alle mulig ting til de sorte spillerne, var der ikke lenger» sier Paolo Franco, en av de tre forskerne som er ansatt på Københavns Universitet.

Og svarte spillere i angrepsposisjon bedret seg aller mest.

Idrett speiler samfunnet

Det er kanskje selvsagt: Hvem som helst vil vel prestere dårlig dersom du blir psyket ut når du forsøker å få ballen i mål. Men pandemien ga muligheten til å teste det ut i praksis.

«Da vi så sammenhengen illustrert i de faktiske data, visste vi at vi hadde fått fatt i noe stort», sa Falco til Weekendavisen.

De påviste en klart forbedret prestasjonsevne for afrikanske spillere, mens italienske, østeuropeiske og latinamerikanske spillere verken ble verre eller bedre i samme periode.

Holdninger i idrett speiler holdninger i samfunnet ellers. Rasistiske tilrop finnes mange andre steder enn på banen.

Du trenger ikke være opptatt av fotball for å synes dette er interessante, om enn sørgelige, funn. Holdninger i idrett speiler holdninger i samfunnet ellers. Rasistiske tilrop finnes mange andre steder enn på banen.

Fotball er en av verdens største underholdningsmaskiner – men sporten er åpenbart ikke like underholdende for alle. Heller ikke for de som bygger fasilitetene til store mesterskap.

Tragedien i Qatar

I 2015 reiste jeg som journalist til Qatar hvor jeg fulgte to menn som gikk «undercover» for å avdekke bo- og leveforhold for arbeiderne som bygger alt som skal bygges til fotball-VM i 2022. Hittil skal 6500 arbeidere ha dødd, og enda er det ett år igjen før VM.

I reportasjen, som sto på trykk i Aftenposten, spurte jeg de to, som selv hadde jobbet som bygningsarbeidere i Qatar om de trodde forballinteresserte brydde seg. «Vi tror publikum bryr seg, de er ikke bare opptatt av fotball. Dere må bry dere», sa de.

Men gjør vi?