Tros- og livssynssektoren har blitt en del av beredskapen
TRO UNDER PANDEMIEN: Pandemien har vært en voldsom påkjenning for tros- og livssynssamfunnene og medlemmene deres. Men kanskje kommer vi på noen måter styrket ut av pandemien.
EVALUERING: Dette er ikke den første krisen landet vårt har stått ovenfor. Det blir heller ikke den siste. Vi tar med oss den lærdommen den har gitt oss og sørger for at vi står bedre forberedt til neste gang, skriver Ingrid Rosendorf Joys. Bildet er fra gudstjenesten i Nidarosdommen palmesøndag. Den ble streamet og tv-overført i tom kirke av hensyn til faren for smittespredning av koronaviruset.
Erlend Berge / Gorm Kallestad / NTB
Da koronakommisjonen la fram sin 450 sider lange rapport om håndteringen av covid 19-pandemien var tros- og livssynssektoren avspist med tre setninger.
Det kom som noe av et sjokk på Tros- og Livssyns-Norge. At alle gudshus blir stengt ned på denne måten, og over så lang tid, har aldri hendt før. Selv ikke da kong Sverre ble lyst i bann for mer enn åtte hundre år siden. Det skulle man tro var verdt å nevne.
Unnlatelsen framstod også som underlig fordi det samarbeidet bredden av tros- og livssynssamfunn har hatt med myndighetene under pandemien også kan anses som historisk tett og omfattende. Tros- og livssynssamfunn har blant annet bistått myndighetene med kritisk smitteverninformasjon. Særlig i en del minoritetsmiljøer har det vært viktig å nå fram med denne informasjonen på mottakernes morsmål, formidlet av religiøse ledere de har tillit til.
Bestill abonnement her
KJØP
