Verdidebatt

Listhaug ønsker ikke samling

RETORIKK: Det er ikke for sent for Listhaug å snu, og ta inn over seg farepotensialet som følger med retorikken hennes. Men noe sier meg at Listhaug ikke kommer til å gjøre det.

Rahman Chaudhry

Sylvi Listhaug vet veldig godt at det å frata Human Rights Service (HRS) statsstøtte ikke er det samme som å angripe ytringsfriheten. Ytringsfriheten innebærer ikke å aktivt støtte ytringer over statsbudsjettet. Dersom Hege Storhaug ønsker å ytre seg, vil ingen stanse henne. Og Stortinget ville ikke brutt noen menneskerettigheter ved å frata støtte til en organisasjon som ett døgn etter angrepet på Al Noor-moskeen skrev at det var god grunn til å være skeptisk til muslimer. Denne diskusjonen handler ikke om ytringsfriheten.

Alt dette er Sylvi Listhaug fullstendig klar over. Likevel velger hun i et Facebook-innlegg å anklage lederen for Arbeiderpartiet for å angripe ytringsfriheten, fordi han ønsker å kutte støtten til HRS. Dette gjør hun få dager før 10-årsdagen for angrepet på Arbeiderpartiet og AUF.

Listhaugs farlige kommentarfelt

I samme innlegg skriver Listhaug at Støre dyrker splittelse. Listhaug vet hva som vil være konsekvensene av å skrive dette. Kommentarfeltet lar ikke vente på seg:

«Hele Utøya opplegget går vel under hjernevasking av ungdom, det bør vel granskes?». 8 reaksjoner.

«Rødt kort til Støre og AP for å bruke juli-kortet i alle sammenhenger. Her ble det et nytt lavmål». 187 likes.

«Ap prøver å sanke stemmer på den saken etter så mange år. Dårlig av Støre.» 43 likes.

«Det er kvalmende. 22 juli blir misbrukt politisk, år etter år!» 75 likes.

«Helt rett Sylvi [...] Angriper HRS som pirker i det som AP vil skjule. Slå politisk mynt på Utøya? Det er nettopp det han gjør[...]». 75 likes.

Kommentarer som får stå på Sylvi Listhaugs offentlige Facebook-side, helt umoderert. Påstander om at Ap er delaktige i en konspirasjon, og forsøker å skjule noe kun HRS tør å belyse. Sylvi Listhaug er fullt klar over hvor farlige slike ytringer er, men hun legger til rette for dem likevel.

Listhaugs metode er åpenbar og har foregått i årevis. Dette er ikke noe annerledes enn da Listhaug skrev at Arbeiderpartiet var mer opptatte av terroristers rettigheter enn nasjonens sikkerhet.

Hvis Listhaug virkelig hadde hatt som overordnet mål å skape samling mot ekstremisme, hadde hun da regelmessig lagt til rette for konspirasjonsteorier og hatske kommentarer?

Listhaug vet at det er retorikk som aktiviserer en velgergruppe, og hun bryr seg neppe om hvor farlig metoden kan være. Det er i hvert fall det empirien tilsier: påstanden om at Knut Arild Hareide slikker imamer opp etter ryggen, påstanden om at Arbeiderpartiet bryr seg mer om terroristers rettigheter enn nasjonens sikkerhet, påstanden om at Jonas Gahr Støre angriper ytringsfriheten og skaper splittelse.

Hvis Listhaug virkelig hadde hatt som overordnet mål å skape samling mot ekstremisme, hadde hun da regelmessig lagt til rette for konspirasjonsteorier og hatske kommentarer?

Listhaug står utenfor oppgjøret etter 22. juli

Etter ti år har AUFs innstendige bønn om å slippe å stå alene i oppgjøret etter 22. juli fått gehør. Og for første gang på ti år har en planlagt diskusjon man ikke trodde skulle komme, endelig begynt å få innhold.

Ingenting tilsier at Listhaug vil endre kurs og erkjenne at hun og Fremskrittspartiet ikke har gjort nok for å bekjempe høyre-ekstremisme.

En kan få inntrykk av at vi som samfunn tviholder på ideen om at alle skal samle seg bak et sluttresultatet av denne diskusjonen. Håpet er at alle, på tvers av det politiske spekteret, vil erkjenne at konspirasjonsteoriene om Arbeiderpartiet og det høyre-ekstremistiske tankegodset har fått florere. At vi ikke har gjort nok for å demme opp for det, og at noen politiske aktører til og med har tjent på et stadig giftigere debattklima. Det gir mening at det er slik man ser for seg sluttresultatet. Enden på diskusjonen bør jo være at vi har lært, og at vi skal bli bedre.

Listhaug og Fremskrittspartiet beveger seg nå i full fart mot feil side av historien når diskusjonen tas. Ideen om en konsensus er nettopp det - en idé, et håp, en illusjon. Ingenting tilsier at Listhaug vil endre kurs og erkjenne at hun og Fremskrittspartiet ikke har gjort nok for å bekjempe høyre-ekstremisme.

Jeg tror ikke Listhaug ønsker samling. Hadde hun gjort det, hadde hun ikke anklaget Arbeiderpartiet for å drive splittelse og angripe ytringsfriheten fire dager før 10-årsdagen for terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya. Hadde Listhaug virkelig ønsket å ta del i kampen mot høyre-ekstremistisk tankegods, hadde hun ikke lagt til rette for at tankegodset kan spre seg i kommentarfelt etter kommentarfelt.

Det er ikke for sent for Listhaug å snu, og ta inn over seg farepotensialet som følger med retorikken hennes. Men noe sier meg at Listhaug ikke kommer til å gjøre det. Da må man også tørre å adressere hva hun gjør i stedet: I oppgjøret etter 22. juli velger Sylvi Listhaug aktivt å splitte, i stedet for å bidra til å samle.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt