Den store forskjellen mellom KrF og PDK

Det som kalles LHBTI-politikk har blitt stadig mer sentralt i både norsk og internasjonal politikk. Stater som Polen og Ungarn risikerer straffereaksjoner fra EU på grunn av sin konservative politikk, mens enkeltpersoner risikerer både jobb og sitt gode navn og rykte dersom de opponerer mot utviklingen.

I denne situasjonen ønsker vi i Partiet De Kristne (PDK) å gjøre velgerne oppmerksomme på den store forskjellen det er mellom KrF og PDK på dette feltet.

KrF støttet inkluderingen av seksuell orientering og kjønnsidentitet da diskrimineringslovgivningen ble revidert i 2013. Dette innebar en faktisk anerkjennelse av den radikale kjønnsteoriens virkelighetsforståelse.

Med denne loven la staten til grunn at kjønnet var subjektivt betinget og at staten ikke kunne favorisere en gitt samlivsform. Loven stadfestet også at Norge skulle bygge sin fremtidige lovgivning på Yogyakartaprinsippene.

PDK ønsker å reversere

I 2014 sikret KrF, mot regjeringens ønske, økt støtte over statsbudsjettet til organisasjonen FRI og deres Rosa kompetanse.

I 2017 var KrF medansvarlige for en skjerpelse og utvidelse av diskrimineringslovens virkeområde til også å omfatte familien.

PDK ønsker å reversere diskrimineringsloven, og si nei til organisasjonen Fri sin innflytelse i skole og samfunnsliv.

[ PDK ]

Flagg som forener

I 2020 ble straffelovens § 185 og forbudet mot hatefulle ytringer utvidet til også å inkludere seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. KrF støttet denne utvidelsen og kriminaliserte dermed i prinsippet forkynnelse av kristen samlivsetikk og skapertro.

PDK ønsker å fjerne § 185 fra straffeloven.

I mai 2021 stemte KrF ja til endring av flaggloven slik at offentlige etater kan flagge med regnbueflagget når de ønsker det.

PDK vil reversere denne lovendringen. Vi mener det offentlige Norge skal flagge med flagg som forener innbyggerne, ikke splitter.

[ Linda Noor: «Vi må snakke mer om ytre høyres bruk av kristendom ]

Et fullstendig knefall

Sommeren 2021 signerer statsråder fra KrF på regjeringens handlingsplan «Trygghet, mangfold og åpenhet mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika 2021–2024».

Her slår regjeringen, inkludert KrF, fast at behandlingslignende handlinger som har til formål å få en annen person til å endre eller fornekte (eventuelt undertrykke) sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, det vil si konverteringsterapi, kan representere en form for negativ sosial kontroll og en alvorlig krenkelse av menneskers identitet, integritet og menneskeverd.

Denne handlingsplanen representerer et fullstendig knefall for det vi kan kalle en skeiv, eller postmoderne virkelighetsforståelse, en virkelighetsforståelse hvor det ikke er rom for sannhet og kristen tro.

Vi vet at velgerne er opptatt av utviklingen, og de fortjener å bli fortalt sannheten om forskjellene.

—  PDK

[ Kjetil Gilberg tok til orde for å inkludere homofile fullt ut i frikyrkja. Då tok det av ]

Usedvanlig stor forskjell

PDK opponerer mot en slik ideologi, vi vil bygge samfunnet på en kristen virkelighetsforståelse og etikk. Vi mener mennesket ikke kan bli født i feil kropp og at staten skal bygge sitt lovverk på respekten for ekteskapet mellom kvinne og mann.

Forskjellen mellom PDK og KrF er usedvanlig stor på LHBTI-området, og vi mener det er på tide at KrF, men også kristne medier, opptrer tydeligere om disse realitetene. Vi vet at velgerne er opptatt av utviklingen, og de fortjener å bli fortalt sannheten om forskjellene.

Mvh Partiet De Kristnes fylkesledere:

Karl Tobias Hansen (Troms og Finmark)

Per Hansen (Nordland)

Trond Skogaker (Trøndelag)

Ole G. Steen (Møre og Romsdal)

Lars Kåre Katla (Vestland)

Barclay Stevenson (Rogaland)

Svein T. Kristiansen (Agder)

Maren Anne Krüger (Vestfold og Telemark)

Tom Henriksen (Viken)

Geir Olav Tungeland (Oslo)

Eva Irene Korsberggrind (Innlandet)