Når parforholdet får seg en smell

Det er mange som går denne sommeren spent i møte. Termin nærmer seg, kanskje for første gang, og en helt ny familietilværelse. Til deg som er stressa småbarnsforelder vil jeg si: Du er ikke alene og skal heller ikke være det. Det er mulig å få hjelp om hverdagen er krevende, og det burde vært mer.

Jeg husker det som det var i går. 2018 var den varmeste sommeren på lenge, og jeg var meget høygravid. Da jeg la den ene foten opp på stolen foran meg, var det som å løfte en murstein. Birkenstocksene på ytterste hakket var for små.

En kropp full av vann, et så hovent ansikt at du ville ikke kjent meg igjen om du møtte meg på gata. Jeg googlet «fødefjes» og leste at det er normalt å bli litt hoven i ansiktet når det nærmer seg fødsel. Mine ekstra 40 kilo på kroppen var ikke bare «litt hoven».

Men jeg hadde jo ikke født før, og visste ikke hva som var normalt. Det viste seg at dette ikke var normalt. Jeg fikk heldigvis rask og god hjelp, og noen få dager senere var vi blitt en familie på tre.

Så for meg rene idyllen

Den første perioden med en nyfødt er et kaos. Selv hadde jeg gledet meg til den første trilleturen, og sett for meg rene idyllen. Istedenfor hadde jeg melkespreng idet vi satte våre skritt utenfor døren, vondt når jeg gikk, andpusten, og babyen ville for all del ikke ligge i vogna. 300 meter bort i gata måtte jeg kaste inn håndkle og vi gikk tilbake.

Jeg mener vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder å legge til rette for og støtte opp om familiene. Jeg møter ofte innvendingen, «du skulle bare visst hvordan det var før!». Med både beskrivelser av 10-mannsrom, manglende ultralyd, undersøkelser og oppfølging.

Det er nok riktig at fødsels- og barselstilbudet var langt dårligere for en generasjon eller to siden. Men at noe har vært dårligere før er vel ikke et godt argument for at noe ikke skal bli bedre i dag?

[ Over 300.000 stemmer kan gå tapt dersom ingen av desse kjem seg over sperregrensa ]

Samlivsbrudd er vondt

Heldigvis har det de siste årene kommet på plass et tilbud om samlivskurs for familier der begge eller en av foreldrene er førstegangsforelder. Samlivskurset skal styrke parforholdet i en potensielt krevende og uforutsigbar tid, med store omveltninger. Tilbudet har vært omdiskutert. Enkelte politikere har både harselert med ordningen, og utrolig nok kalt den for moraliserende (Dagsavisen 11.10.2019)

Om lag halvparten av inngåtte ekteskap oppløses. For noen er det helt avgjørende viktig. Noen lever i farlige ekteskap og opplever fysisk eller psykisk vold. Andre opplever at parforholdet forsvinner, og at det er bedre å gå fra hverandre.

Jeg har stor forståelse og respekt for at det er en rekke grunner til at par velger å skille lag. Samtidig er jeg redd for at frykten for å oppleves som moraliserende kan stå i veien for diskusjonen om hvorfor så mange par velger å gå fra hverandre, om det finnes tiltak som kan forebygge samlivsbrudd, og hvilke konsekvenser samlivsbrudd får.

Samlivsbrudd er vondt for alle involverte, og spesielt barna. Nettopp derfor er det behov for å gjøre mer for at familier kan holde sammen. Og om dét ikke er mulig, sikre at samarbeidet rundt barnas oppvekst blir så godt som mulig.

De fleste som gifter seg, har et oppriktig ønske om å være sammen livet ut. Det er krevende.

—  Ida Lindtveit Røse

Hjelp før det har gått for langt

De fleste som gifter seg, har et oppriktig ønske om å være sammen livet ut. Det er krevende. Men å være dette bevisst før man går inn i en rolle som småbarnsforeldre, kan gi et langt bedre utgangspunkt for et godt samliv.

Når barnet kommer og man sover lite, har ulike tanker om oppdragelse, skjermtid og man nærmest sovner før hodet er lagt på puta, er det kanskje ikke så rart at parforholdet kan få seg en smell. Muligheten for spontane restaurantbesøk, helgeturer til utlandet eller bare en lang skitur i marka er borte. Disse er byttet ut med betydelig mindre romantiske bleieskift, klesvask og utallige runder med «so ro lillemann».

På samme måte som at familieveiledning er et viktig politisk tiltak for å bidra til trygge, stabile familier, kan samlivskurs bidra til det samme. Et ønske om å forebygge samlivsbrudd handler ikke om moral, og det handler ikke om å forhindre par som ønsker å gå fra hverandre. Det handler om at kanskje kunne noen brudd vært forhindret. Men da må hjelpen være der før det har gått for langt, og før det er for sent.

Familien er det første og for mange det viktigste av alle fellesskapene man gjennom livet blir en del av

—  Ida Lindtveit Røse

Skapt til å være i fellesskap

Særlig det siste året har vist hvor viktig våre nærmeste fellesskap er. Hvor viktig familien kan være på sitt beste, og hvor ekstremt ødeleggende det er når familiene er dysfunksjonelle. Mennesker er skapt til å være i fellesskap. Familien er det første og for mange det viktigste av alle fellesskapene man gjennom livet blir en del av.

For barn er familien den mest grunnleggende arenaen for tilhørighet, nærhet og fellesskap. Det er et politisk ansvar å legge til rette for sterke familier, fordi barn trenger trygge familier for å få en best mulig oppvekst, fordi vi som mennesker trenger andre mennesker rundt oss.

[ Vår modergenerasjons feminister sto ikke på barrikadene bare så vi skulle kollapse på andre siden av dem ]