Verdidebatt

Rohingya-barn i Asia: Strandet, statsløse og fengslet

FORFULGT: Rohingyaene er et av de mest forfulgte folkeslagene i verden. Det er på tide at verden presser myanmarske myndigheter til å stanse overgrepene mot dem.

16 år gamle Abul* har levd mesteparten av livet sitt i frykt.

Fordi han er rohingya, har oppveksten i delstaten Rakhine i Myanmar vært preget av gjentatt trakassering og mishandling. Han har blitt arrestert og torturert av politiet, og han har sett moren og søsteren sin bli banket opp.

Nasjonal sikkerhetstrussel

For drøyt 18 måneder siden, reiste Abul fra familien og flyktet til Malaysia. Han hadde et håp om å skape et bedre liv, men Malaysia anerkjenner ikke rohingyaer som flyktninger. Abul er papirløs, og han nektes derfor adgang til både skole og arbeid. I stedet lever han i konstant frykt for å bli arrestert, og han forlater ikke huset med mindre han absolutt må.

Uansett hvor de drar, lever de på kanten av samfunnet, med en konstant risiko for å bli arrestert, mishandlet eller utnyttet.

—  Hassan Noor

Abul har god grunn til å være redd. Nylig offentliggjorde malaysiske immigrasjonsmyndigheter en plakat som framstilte rohingya-flyktninger som en nasjonal sikkerhetstrussel. Utspillet kom kort tid etter at den malaysiske regjeringen uttalte at de ville arrestere papirløse flyktninger.

Dessverre er ikke historien til Abul unik. Den kunne blitt fortalt av hundretusener rohingya-barn som er på flukt i Asia. Redd Barna har i en ny rapport satt søkelyset på situasjonen til rohingya-barn som oppholder seg i de fem asiatiske landene Myanmar, Bangladesh, Malaysia, Thailand og Indonesia.

Rapporten konkluderer med at alle disse barna har én ting til felles: Uansett hvor de drar, lever de på kanten av samfunnet, med en konstant risiko for å bli arrestert, mishandlet eller utnyttet.

Hassan Noor

Lever i limbo

Minst 700.000 rohingya-barn bor i Asia. Flesteparten bor utenfor hjemlandet Myanmar, og rundt en halv million bor i flyktningleirer i Bangladesh. Etter at de ble utsatt for brutal vold fra myanmarske militærstyrker i 2017, har det ikke vært trygt for rohingyaene å returnere til Myanmar.

Det er vertslandene sitt ansvar å sørge for at de ankomne rohingyaene er trygge, men rapporten fra Redd Barna viser at landene ikke klarer å beskytte dem.

Rohingyaer lever i limbo: De har ikke et sted å kalle hjem, men er heller ikke velkomne der de søker tilflukt.

—  Hassan Noor

Roten til problemet ligger i hjemlandet. Myanmar anerkjenner ikke rohingyaer som statsborgere. Samtidig er det ingen av nabolandene som anerkjenner rohingyaer som flyktninger. Nabolandene gir heller ikke statsborgerskap til rohingya-barn som blir født innenfor deres landegrenser.

Dermed blir rohingya-barn ofte nektet helt grunnleggende rettigheter, som tilgang til skikkelig utdanning og helsehjelp. I Thailand og Indonesia har for eksempel flyktningbarn rett til å gå på skole, mens rohingya-barn faller gjennom systemet.

Rohingyaer lever i limbo: De har ikke et sted å kalle hjem, men er heller ikke velkomne der de søker tilflukt. Mange steder blir de demonisert og behandlet som kriminelle, og de lever hele tiden i frykt for å bli pågrepet eller deportert som ulovlige migranter.

Desperat flukt

Rohingyaene er et av de mest forfulgte folkeslagene i verden, og noen er så desperate at de legger ut på livsfarlige sjøreiser i håp om å skape seg et bedre liv. Minst 2400 rohingyaer flyktet til havs i fjor, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Det anslås at minst 200 omkom.

Rohingyaene er et av de mest forfulgte folkeslagene i verden, og noen er så desperate at de legger ut på livsfarlige sjøreiser i håp om å skape seg et bedre liv.

—  Hassan Noor

Barn som har blitt reddet ut av båter forteller oss at de har vært flere måneder til havs, nesten helt uten mat og drikke. De forteller at de har sett familiemedlemmer bli banket opp og kastet over bord.

En 11 år gammel jente, som ankom Indonesia i september, forteller at båten var så liten at hun ikke kunne røre seg. Hun var tørst, men det var ikke nok vann, og det fantes heller ikke nok mat. Hun hadde vært på sjøen i månedsvis.

Verdenssamfunnet må stille opp

Det er på tide at verden gjør mer for rohingyaene. Militærkuppet i Myanmar i februar har gjort den krevende situasjonen enda verre. Myndigheter i land over hele verden må presse myanmarske myndigheter til å stanse drivkreftene bak overgrepene mot rohingyaene. De som har begått forbrytelser mot rohingyaer må stilles til ansvar.

Myndigheter i land over hele verden må presse myanmarske myndigheter til å stanse drivkreftene bak overgrepene mot rohingyaene. De som har begått forbrytelser mot rohingyaer må stilles til ansvar.

—  Hassan Noor

Å gi støtte til de internasjonale rettsprosessene er et viktig sted å begynne. Samtidig er det viktig å understreke at vertsland og myndigheter i regionen også har et ansvar for å å sikre at rohingya-barns rettigheter, trygghet og verdighet ivaretas innenfor deres respektive landegrenser.

Ingen barn skal vokse opp i frykt – uansett hvor i verden de befinner seg.

*Navnet er endret av hensyn til personvern

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt