Liberal er blitt et moteord. Vi bruker det om stort og smått. I det nære er vi liberale når vi er åpne og tolerante, når vi er aksepterende overfor andre livsformer enn dem vi praktiserer selv. I det store er vi liberale når vi fremmer vestlig verdisett. Da snakker vi om det uovertrufne ved demokratiet, likestillingen og ytringsfriheten, som vi litt ureflektert knytter sammen med det positivt ladede begrepet liberal.
Det betyr at liberal er et honnørord som vi smykker oss med i vår selvgodhet. Og rett skal være rett: Det kan ikke være tvil om at liberal, forstått i ordets egentlige betydning, altså som ekvivalent til fri, må regnes blant våre ypperste verdier. Frihet er et umistelig gode. Da tenker jeg i første omgang på frihet fra alle former for rå maktbruk, undertrykkelse og ensretting. Slik forstått er jeg grunnleggende sett et liberalt menneske.
Mangfoldet er både viktig og verdifullt, men det er også krevende
— Geir Hellemo
Bak de fine ordene
Men bakenfor det vi sier om vår frihet, fornemmer jeg ofte noe usagt som også er der, som en slags utydelig skygge, og det er et ønske om å strekke seg ut over det kjente, utforske det tabubelagte, sprenge de siste skanser.
Bakenfor de fine ordene om individets rett til å ta avgjørelser på egne vegne, aner jeg en frihetsforståelse som er grenseoverskridende. Som sier at det må være ytterliggående for i grunnen å være interessant.
Hvis det er dette som er liberalt, har vi påført oss selv et problem. For de fleste av oss er ikke skapt til frie kunstnerliv. Mangfoldet er både viktig og verdifullt, men det er også krevende. Især hvis vi ikke riktig vet hva vi selv vil, samtidig som samfunnet trekker seg tilbake og overlater påvirkningen til influensere. Da blir det helt basale behovet for trygghet og stabilitet skjøvet til side.
Noen har fått slikt til å høres kjedelig og gammeldags ut. Det er en farlig retorikk. For det er verken kjedelig eller avlegs å legge til rette for stabile og forutsigbare liv.
Trygge rammer omkring tilværelsen
Selvsagt trenger også jeg handlingsrom, stort handlingsrom, men jeg ønsker ikke at det skal være uten rammer. Derfor foretrekker jeg et samfunn som aktivt bidrar med å skape, ja, nettopp trygge rammer omkring tilværelsen.
Dette handler om langt mer enn en regulering av privatsfæren. Det dreier seg om hele samfunnsinnretningen. Ser vi framover, vedrører det våre viktigste langsiktige prioriteringer. Vi vil aldri lykkes med noe grønt skifte så lenge som enkeltindividets frihet til å gjøre som det selv lyster, står i sentrum. Vi vil heller aldri få noen økonomisk utjevning dersom omfordeling av verdier er avhengig av enkeltindividets vilje til å dele med andre.
Jeg er altså ikke sikker på at vår forståelse av frihet er så selvsagt som den gir seg ut for å være. Under den franske revolusjonen var idealene som vi husker frihet, likhet og brorskap. Den gang må en ha tenkt seg at friheten blir virkeliggjort nettopp i solidaritet mellom likeverdige medmennesker.
Vi glemmer at vi ikke makter å holde orden på oss selv.
— Geir Hellemo
[ En kultur som gir rom for å varsle ]
Vi trenger samfunnsorden
Dypest sett oppfatter jeg disse idealene som vel forankret i kristen tenkemåte. Når Paulus sier at vi har lov til alt, men ikke alt gagner, da oppfordrer han oss til å være påpasselige når vi påberoper oss våre frihetsideal.
Men Paulus har mer på hjertet som har med disse spørsmålene å gjøre. For ingen visste bedre enn ham hvor krevende det er å holde orden på seg selv. Vårt store problem, sier Paulus, er at vi så ofte handler mot bedre vitende. Da står vi plutselig midt oppi en diskusjonen omkring menneskesyn.
Daglig opplever jeg hvor flinke vi er til å bagatellisere våre begrensninger. Vi glemmer at vi ikke makter å holde orden på oss selv. Derfor trenger vi ikke bare etiske normer, vi trenger også en samfunnsorden som hjelper oss med å leve sammen så godt som overhodet mulig.
Usikre ungdommers skjebne
Det finnes fortsatt mange i vårt samfunn som er såre takknemlige for at den overleverte moralkodeksen er blitt satt i skammekroken. Og som bruker enhver anledning til å hente fram eksempler på hvor skadelig den var. Kanskje vi også skulle begynne å interessere oss for den skjebne usikre ungdommer i vår del av verden blir påført fordi frihetsforståelsen er blitt for enkel.
