Verdidebatt

Vær åpen om din tro, også på jobb

ARBEIDSLIV: Bekymringen for å bli sett på som «den kristne» på arbeidsplassen er berettiget. Jeg vil likevel råde deg til å være åpen om din tro.

TRO PÅ JOBB: Vær åpen om din tro, også i jobbsammenheng, skriver kronikkforfatteren.

Burde jeg tatt bort at jeg har vært vikarlærer på en kristen skole? sa en praktikant til meg. Hun hadde akkurat startet praksisperioden hos oss og var redd for at vi skulle se på henne som «hun kristne». Bekymringen er berettiget.

For et par år siden snakket jeg med en toppleder, som hadde utelatt alle spor etter kristne verv på det sosiale mediumet LinkedIn. Hun hadde noenlunde samme begrunnelse som vår praktikant.

Mitt råd til begge var kategorisk: Livet er ikke en popularitetskonkurranse og du må stå for noe. Noen vil like det du står for, andre ikke. Vær åpen om din tro, også i jobbsammenheng, sa jeg til dem og la til: Du vil dessuten bli møtt med respekt.

Det er i hvert fall min erfaring.

Trond Albert Skjelbred

God erfaring med kristne kolleger

I forfjor skrev BT-redaktør Frøy Gudbrandsen et innlegg i sin egen avis om at det å være en aktiv kristen er en omtrent like stor ulempe når du søker jobb som det å ha et pakistansk navn. Hun viste til en forskningsrapport av Edvard Nergård Larsen ved KIFO, institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, og var sjokkert over funnene.

Hun skrev blant annet følgende: «Det er vanskelig å se for seg en arbeidssituasjon der det å ha gått på bibelskole skal gjøre en person mindre kvalifisert».

Hun har selvsagt rett i det. Selv har jeg veldig god erfaring med kristne kolleger.

Får ikke studiepoeng

Jeg har hatt mange flinke kolleger de siste 25 årene i næringslivet, og noen av de flinkeste av dem har ikke vært kristne. Tvert imot! Noen har vært uttalte ateister. Likevel, det er noe med kristne mennesker som jeg setter så stor pris på. Det er noe med ydmykheten og verdiene. Noe med å se utover seg selv. De ser ofte oppover og utover og ikke innover i seg selv når de gjør noe bra.

Desto mer overraskende er det at studenter på bibelskoler ikke får studiepoeng tilsvarende de som er et år i Forsvaret eller på en folkehøyskole. Hvis du går på en frilynt eller kristen folkehøyskole med fag som kreativ barista, handy eller idrett og villmark så får du studiepoeng, men hvis du går på en bibelskole, og studerer Bibelen, får du ikke studiepoeng.

Hva er det for noe?

Ikke noe du skryter av

Tilbake til dette med kristne mennesker. Jeg hørte forleden en erfaren lege snakke om en psykiater og foreleser som hadde gjort sterkt inntrykk på henne som ung medisinstudent. Han hadde en veldig glød og en sterk kristen tro. Det var særlig det siste som fascinerte henne.

Ti år etter traff hun ham igjen, like glødende. Psykiateren nærmet seg pensjonistalder og denne gangen fikk hun anledning til å snakke fortrolig med ham. Hun spurte ham rett ut hvor han fikk denne tydelige troen fra. Hun lengtet etter en slik tro og ville så gjerne følge hans råd.

Mannen tenkte lenge, så på henne og sa: «Egentlig er det bare nåde». Hun ble nærmest skuffet: «Nåde? En gave fra Gud?». Hun som hadde vært villig til å gjøre hva som helst.

Slik er det. Troen er en gave og ikke noe du skryter av.

Mennesker har måttet lide

Motsatt, du skal heller ikke ha ulemper av å tro på Gud. På den annen side er du ikke garantert å leve et bekymringsløst liv som kristen. Tvert imot. Bibelhistorien er full av mennesker som har måttet lide for sin tro.

I det bildet er stigmatiserende blikk på en ny arbeidsplass eller noen studiepoeng fra eller til en bagatell.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt