Statuer skal selvsagt debatteres

Takk til Vidar Haanes for å forsøke å bringe klarhet i Vårt lands forvirrende fremstilling av forløpet i debatten rundt Hallesby-statue ved MF. Jeg vil bekrefte Haanes versjon: Da jeg skrev min tekst i spalten «I god tro» i Klassekampen, var jeg ikke kjent ned at MF allerede hadde planer om å fjerne statuen.

Ut fra en tanke om at det er redelig å informere dem man omtaler i forkant av publisering, kontaktet jeg derfor Haanes og fikk vite at dette hadde vært diskutert. Jeg skrev dette inn i teksten. Haanes godkjente bruk av sitatet av ham selv.

Hvorfor skrev jeg inn MFs egen refleksjon? Først og fremst for å ikke ta æren for å løfte frem at Hallesby-bysten i dag bør være gjenstand for debatt. Men like viktig fordi en slik refleksjon er et stykke teologisk arbeid. Kritikk av egen tradisjon er ikke noe teologer holder på med når de ikke holder på med teologi. Kritisk refleksjon rundt egen tradisjon er en del av MFs virke som teologisk akademisk institusjon.

[ Vidar L. Haanes: «Det eneste fornuftige nå er selvsagt å la bystene stå» ]

Uredelig debatteknikk

Til selve debatten: I et innlegg argumenterer Hans Bringeland for at Hallesby-bysten bør bli stående. Dette er selvsagt et standpunkt det er fullt mulig å forsvare. Men det Bringeland skriver om mitt standpunkt, er svært problematisk:

«Den fysiske statueveltinga er eigentleg berre eit synleg uttrykk for den identitetspolitiske eller woke-istiske trenden som i dag trugar med å kvela både ei sakleg historiegransking, eit ærleg historisk medvit og eit ope offentleg ordskifte.»

Her argumenterer ikke Bringeland mot å fjerne statuen, men forsøker å diskreditere mitt standpunkt ved å påstå at dette «eigentleg» er noe annet enn en meningsytring om et konkret tema, nemlig å ville ødelegge offentlig debatt og historiefaget. Dette er en type uredelig debatteknikk som bidrar til å holde mange borte fra VLs avisspalter, noe også debattredaktør Elise Kruse har påpekt (06.06).

Det er i det hele tatt merkelig at en person som er ansatt ved en høyskole som forstår seg selv om verdibasert (NLA) ikke opplever samtidens erfaringer av urett og ønske om endring som etisk relevant

—  Gyrid Gunnes

Teologisk grunnfagspensum

Min tekst i Klassekampen handler ikke om offentligheten generelt eller historiefaget spesielt. Det jeg gjør, er noe så lite spektakulært som å spørre på hvilken måte en konkret situasjon av urett og lidelse (drapet på Georg Floyd og demonstrasjonene i etterkant) gir impulser til teologisk refleksjon.

Det er i det hele tatt merkelig at en person som er ansatt ved en høyskole som forstår seg selv om verdibasert (NLA) ikke opplever samtidens erfaringer av urett og ønske om endring som etisk relevant og faglig interessant. Det er grunnfagspensum at teologiens horisont er både kirke og samfunn.

Selvsagt gjenstand for debatt

Å sette opp statuer er en normativ bruk av historie: Hvilke mennesker som hedres med statuer, gjøres ikke etter telefonkatalog-metoden, men på bakgrunn av en vurdering av deres bidrag til offentligheten. Selvsagt skal dette være gjenstand for debatt – en debatt som verken startet eller sluttet med Georg Floyd.

Fjerningen av statuer av kommunistiske ledere etter Sovjets fall og veltingen av Saddam Hussains statue i Baghdad i 2003, er langt mer kjente statueveltinger enn de som har skjedd nylig i USA. Jeg ønsker MFs ansatte og studenter lykke til med veien videre.

[ Stor kartlegging viser lite mangfold i organisasjoner ]