Verdidebatt

Hauges prinsipper for et ansvarlig næringsliv

BÆREKRAFT: Hans Nielsen Hauge demonstrerte bærekraft i praksis. Det er god grunn til å se til hans prinsipper når næringslivet snart må rette seg etter den nye loven for ansvarlig næringsliv.

Ordet «bærekraft» er på manges lepper. Vi ønsker et bærekraftig samfunn hvor vi alle drar lasset i samme retning til jordklodens beste, og vi er nødt til å få til endringer, slik at vi kan gi kloden vår videre i en god forfatning til kommende generasjoner.

I så måte er det nye lovforslaget som nå er til behandling i Stortinget og som skal sikre et mer ansvarlig næringsliv, svært etterlengtet. Det vil hjelpe hver enkelt forbruker til å kunne ta gode og velinformerte valg som ikke går på bekostning av andre mennesker.

Profitt for en høyere hensikt

Hans Nielsen Hauge var en idealist. Han var tydelig motivert av det gode formål, ikke vinning og makt. I motsetning til hva mange selskaper i dag arbeider etter, var profitt for Hauge ikke et mål i seg selv, men et middel for en høyere hensikt.

Haugianerne var selvsagt opptatt av å drive lønnsomt, men å investere i mennesker var like viktig som profittmaksimering.

—  Erhard Hermansen

Haugianerne var selvsagt opptatt av å drive lønnsomt, men å investere i mennesker var like viktig som profittmaksimering. De kombinerte profitt med samfunnsansvar, kapitalisme med verdier som solidaritet, sosialt ansvar og fellesskap, og løste sosiale problemer på en lønnsom måte.

Hauge demonstrerte altså bærekraft i praksis, lenge før bærekraftsmålene var en realitet. Han så på seg selv mer som en forvalter enn en eier, hans mål var å forvalte til det beste for alle, og til det beste for fremtidige generasjoner.

Tjenende lederskap

Hauge demonstrerte tjenende lederskap i praksis, han var tydelig motivert av å tjene og gjøre noe for andre. Hvor mange er det som tenker slik i dag? Et eksempel er Sigmund Hegstad. Han driver klesprodusenten Fair&Square, og synes å operere med samme utgangspunkt, at det å investere i mennesker er vel så viktig som profitt.

Haugianske virksomheter hadde en forholdsvis flat og demokratisk struktur hvor arbeiderne ble hørt og respektert. Å investere i medarbeidernes utvikling og sette deres behov først var sentrale og viktige prinsipper.

Ved å sette medarbeiderne først, mente Hauge at det ville ha en svært positiv effekt på virksomhetens resultater.

—  Erhard Hermansen

Ivaretakelsen av de ansatte og profitt skulle gå hånd i hånd. Medarbeiderne skulle trives, være motiverte og ha de ressursene som skulle til for å lykkes. Ved å sette medarbeiderne først, mente Hauge at det ville ha en svært positiv effekt på virksomhetens resultater.

Forskningsbaserte studier viser nettopp at bedrifter som opererer med tjenende lederskap, kan vise til økt samhandling, samarbeid og kreativitet. Denne lederstilen styrker et selskaps etiske og moralske fundament fordi man utfordres til egenrefleksjon basert på moralske prinsipper nedfelt i virksomheten.

Nytenkning fører til vekst

Haugianernes investering i ansattes utvikling og utdannelse ga positive effekter både for medarbeiderne selv og virksomhetene de jobbet for.

Peter Møller er et eksempel på dette, han var kjemiker og apoteker og mannen bak Møllers tran. Denne virksomheten har i dag blitt til selskapet Lilleborg AS.

Haugianske virksomheter kom opp med nyvinninger som har satt sine spor helt til i dag, blant annet O.A. Devold som ble et ledende selskap på foredling av ulltekstiler og som i stor grad nyttiggjorde seg av ny teknologi. Dette vitner om en kultur som var sterkt preget av nytenkning, innovasjon og gründerskap.

Sosialt ansvar

Hauge forfektet at å løfte mennesker ut av fattigdom gjennom næringsvirksomhet er et handlende uttrykk for nestekjærlighet og kristen tro. Overskuddet i virksomheten skulle reinvesteres for å skape bedre vilkår for arbeiderne og for å hjelpe de fattige og vanskeligstilte.

Her snakker vi bærekraft i praksis; ved at ansatte opplever å bli sett og investert i, blir de mer motiverte og føler sannsynligvis en større ansvarsfølelse ovenfor virksomheten, samtidig som de har større sjanse for å ta steget ut av fattigdom. Velferd skaper trygghet og arbeidslyst som trolig øker både kvalitet og kvantitet på produksjon.

Her snakker vi bærekraft i praksis

—  Erhard Hermansen

Studier viser at i bedrifter med en høyere hensikt utover kun lønnsomhet og som også tar samfunnsansvar, opplever ansatte svært ofte en økt stolthet ved jobben sin og gir da mer tilbake.

Hauge var opptatt av å forene de ansatte til å jobbe for samme hensikt. Han satte Gud og andre mennesker foran seg selv. Han var krystallklar på bekjempelse av sosial urettferdighet, og advarte på det sterkeste mot mennesker med bedragerske motiver.

Fundamentale samfunnsendringer

Samtidig var ikke Hauge bare opptatt av enkeltmennesker, han ville også endre nedarvede strukturer i samfunnet. Han demonstrerte i praksis at hvert menneske hadde lik verdi, uavhengig av om det var kvinne eller mann, om man var funksjonsfrisk eller hadde nedsatt funksjonsevne.

Hauge var opptatt av likeverd og likestilling, og ønsket å stimulere til større sosial mobilitet. Alle skulle inkluderes og gis mulighet til å bidra, også de som hadde nedsatt arbeidsevne.

I det store og hele var haugianske virksomheter preget av stort mangfold, noe som ofte kjennetegner innovative organisasjoner.

—  Erhard Hermansen

Hauge mente også at det var helt naturlig å bruke kvinnelige ledere dersom de hadde talent for å lede, og at arbeidet med fordel kunne bli mer effektivt dersom menn kunne gjøre tradisjonelt kvinnearbeid og kvinner kunne gjøre typisk mannsarbeid.

I det store og hele var haugianske virksomheter preget av stort mangfold, noe som ofte kjennetegner innovative organisasjoner. Det var også tydelig at arbeiderne hadde stor grad av tillit til hverandre, fellesskapene rundt arbeidsplassene var robuste og hadde sterke positive kulturer ved seg – preget av flid, nøysomhet, omsorg og en sterk familiefølelse.

Hauges prinsipper til anvendelse i dag

Det er god grunn til å se til Hauge og hans prinsipper når næringslivet snart må rette seg etter den nye loven for ansvarlig næringsliv.

Som vi har vist til allerede var Hauge en foregangsmann på flere områder: Likestilling, bedriftsdemokrati, innovasjon, lederskap, kvalitetsbevissthet og velferd. Dette er alle viktige bestanddeler av bærekraftsagendaen som alle selskaper i årene framover kommer til å bli målt på.

Med den nye loven for ansvarlig næringsliv er det håp om at det blir positive endringer for hele bransjestandarden. Denne loven skal sikre at arbeidsgivere og næringslivsaktører i alle sektorer blir holdt ansvarlig og får et rammeverk som hjelper dem å ha høyere bevissthet om og avdekke og avverge tvangsarbeid og utnytting i egen virksomhet.

Håndheves loven, vil den bidra til bedre arbeidsforhold verden over, og medvirke til å nå bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid for alle. Det vil være i Hans Nielsen Hauges ånd.

Og viktigst: Den vil skape en bedring i livet til mennesker som blir utsatt for brudd på sine rettigheter.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt