Verdidebatt

Er dette forvalteransvar, Bollestad?

DYREVELFERD: Det holder ikke at landbruksminister Olaug Bollestad blir «irritert» over mishandling av gris. Hun burde gitt uttrykk for hellig vrede.

Etter NRKs avsløring av mishandling av gris, har det vært interessant å følge de sentrale aktørenes reaksjoner. De klaget først over aktivistenes innbrudd – den som ga oss kunnskapen - og ville straffeforfølge budbringerne.

Men nå tipper jeg at de har skjønt, at hvis utvekstene består, og de ikke tar affære, vil omsetningen av svin stanse opp. Så de har gjort en kuvending, og krever at Mattilsynet griper inn:

«Det er viktig for oss at det finnes en god kontrollmyndighet, som bidrar til å avdekke dårlig dyrevelferd i bransjen», sier nå styreleder i Nortura, Trine Hasvang Vaag.

Kanskje skulle de også fått med seg at mange er blitt beveget av den norske dokumentarfilmen om purka Gunda – som av anmelderne beskrives slik: «sanselig, vakker og rørende dokumentar om dyras hverdagsliv» og med «poetiske kvaliteter».

La meg si det slik: Hvis hverdagen for norske griser ikke kan vises i barnehagen, har grisebøndene tapt.

Oslo  20130829.
Gudmund Hernes  på hagefesten til Aschehoug forlag torsdag ettermiddag.
Foto: Berit Roald / NTB

Hvor er den hellige vrede?

Så til den politisk ansvarlige for miseren: Olaug Bollestad.

Som tidligere kirkeminister, la meg si til den nåværende landbruksminister: Det er reservert en spesiell plass i helvete for folk som mishandler dyr. Derfor holder det ikke at hun sier at hun ble «irritert» over det hun så på skjermen. Hun burde gitt uttrykk for hellig vrede – ja, at hun bent frem var himla forbannet!

For saken er ikke ny, den er ikke enestående – og har vært hennes ansvar å følge med og rydde opp.

Som tidligere kirkeminister, la meg si til den nåværende landbruksminister: Det er reservert en spesiell plass i helvete for folk som mishandler dyr.

—  Gudmund Hernes

Helt lett har det ikke vært – men desto viktigere. For Mattilsynet har sviktet og demonstrert overbetalt inkompetanse. Administrerende direktør Ingunn Midttun Godal sier dette til NRK:

«På den ene siden skal vi bidra til at bonden tar bedre vare på dyra sine og sikre god dyrevelferd. På den andre siden, hvis vi bruker de strengeste virkemidlene, kan vi ta fra bonden livsgrunnlaget. Da er det viktig at vi er nøye og tålmodige nok til at han eller hun skal bli bedre.»

Det er et eklatant eksempel på det som kalles «regulatory capture» – at de som skal reguleres overstyrer tenkingen i kontrollorganene.

For skal vi si det samme når trailere med sommerdekk stanses på vinterføre? Skal de få kjøre videre, slik at de ikke fratas livsgrunnlaget? Eller narkotikalangere – skal vi ha tålmodighet nok til at de kan bli bedre?

Har Bollestad lest rapporten?

Alt dette stilles i grellere lys ved at Riksrevisjonen for to år siden anmerket om alvorlige brudd på dyrevelferdsloven, blant annet:

• Gjentatte alvorlige brudd er ikke blitt avdekket på grunn av sen oppfølging fra Mattilsynet.

• Mattilsynet har ikke en tilstrekkelig opptrappende virkemiddelbruk for de alvorlige sakene med brudd på dyrevelferdsloven.

• Det tar for lang tid for Mattilsynet å iverksette aktivitetsforbud for dyrehold med alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.

Har Bollestad ikke fått med seg den rapporten?

Skandale på skandale

Det er i så fall underlig, for etter dette fikk Mattilsynet ny direktør. Og da kom denne uttalelsen i en pressemelding: «Mattilsynet har et viktig samfunnsoppdrag med å sikre trygg mat og trygt drikkevann, og å fremme god plante- og dyrehelse og god dyrevelferd. Jeg er svært fornøyd med at Ingunn Midttun Godal har takket ja til dette viktige samfunnsoppdraget, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad i en uttalelse.»

Det hører med at Godal fikk jobben fordi den forrige direktøren, Harald Gjein, fratrådte sin stilling etter en feilaktig tilsynsrapport fra Mattilsynet om en minkfarm i Rogaland i mai 2019.

Her er det skandale på skandale: gris, mink, laks. Det Bollestad ikke har tatt på alvor, er en gjenganger som mest minner om arvesynden.

—  Gudmund Hernes

Kort sagt – her har det vært skandale på skandale: om gris, om mink, om laks. Så det Bollestad ikke har tatt på alvor, er en gjenganger som mest minner om arvesynden.

Er dette forvalteransvar?

Kanskje landbruksministeren skulle brukt mindre tid på selvbiografien Snakk sant om livet – og mer tid på jobben: Å lese teksten for mishandlerne, og føre tilsyn med Mattilsynet. Eller må hun ha en ny Riksrevisjonsrapport?

For å bruke et ord som Bollestad skulle være kjent med: Dyremishandlingen har vært skammelig. Det har også den politiske oppfølgingen vært.

Og det har vært Bollestads ansvar å følge med og følge opp. Eller er det et eksempel på det KrF kaller «forvalteransvar»?


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt