Verdidebatt

Når det ikke er nok å sverge én gang

PERU: Når latinamerikanere mister troen på politikken, vender de seg mot religionen. I Peru måtte presidentkandidatene nylig avlegge ed hos erkebiskopen.

Ole Jakob Løland, Peru, debatt

Det meste tyder nå på at Pedro Castillo denne uka vant en knepen seier mot Keiko Fujimori i det peruanske presidentvalget. Valgvinneren blir landets nye president etter å ha sverget ed to ganger – først en før valget og så en etterpå.

For kort tid før andre valgomgang i Perus presidentvalg ble de to presidentkandidatene kalt inn til en seremoni av erkebiskop Pedro Barreto på vegne av den katolske kirken, protestantiske kirkesamfunn (Unión de Iglesias Cristianas Evangélicas del Perú) og menneskerettighetsgrupper.

Her skulle kandidatene i nærvær av erkebiskopen avlegge ed på at de kom til å forsvare demokratiet hvis de vant valget. Det var tydeligvis ikke nok med én edsavleggelse.

Ole Jakob Løland

Samfunnets selvbilde

Religion er samfunnets selvbilde som speiles i politiske seremonier. Når USAs nyvalgte president innsettes ved å sverge lojalitet til grunnloven med hånden på Bibelen, er det en protestantisk nasjon som bekrefter seg selv i en storslått seremoni utenfor nasjonalforsamlingen – selv når det er en katolikk som Joe Biden som innsettes.

I et søramerikansk land som Peru innsettes presidenten inne i nasjonalforsamlingen. Den peruanske presidenten legger ikke hånden på protestantismens identitetsmarkør Bibelen, men før han avlegger ed settes et katolsk krusifiks frem på bordet fremfor ham (eller henne).

Presidenten sverger typisk på «Gud og fedrelandet» foran det katolske ikonet og lover å utøve sitt presidentembete i tråd med landets konstitusjon.

I det søramerikanske landet Peru har de siste årene den ene krisen fulgt den andre.

—  Ole Jacob Løland

Sterk katolsk kirke

Landets president fra 2016 til 2018, Pedro Pablo Kuczynski, lovet i tillegg å beskytte religionsfriheten, samt anerkjenne viktigheten av den katolske kirken for «den historiske, kulturelle og moralske utviklingen av Peru», som det heter i grunnlovens paragraf 50 hvor katolisismen tilskrives en særskilt rolle.

Perus katolske kirke har i motsetning til kirken i nabolandet Chile ikke hatt et skred av utmeldinger i kjølvannet av overgrepsskandaler. Landet har heller ikke en like mektig pinsebevegelse som har klart å tømme katolske menigheter for medlemmer på samme måte som i andre latinamerikanske land. Den katolske kirken har fortsatt høy oppslutning og få land i Latin-Amerika skilte formelt kirken fra staten så sent som Peru.

Det skjedde med en myk overgang i grunnloven av 1979, som snarere enn å fremheve skillet og «separasjon» mellom stat og kirke formulerte sameksistensen som «samarbeid» («colaboración»). Denne ordlyden ble bekreftet i grunnloven av 1993 og er særlig viktig for utdanningssektoren hvor den katolske kirken har rett til å starte privatskoler på gunstige økonomiske betingelser på alle nivåer i utdanningsløpet.

Høy tillit i befolkningen

I det søramerikanske landet Peru har de siste årene den ene krisen fulgt den andre. President etter president har blitt siktet for korrupsjon, kanskje som indikasjon på toppen av et isfjell av en politisk ukultur.

Peruanske velgere har blitt ført bak lyset igjen og igjen. Og da pandemien slo inn kom korrupsjonskulturen til uttrykk gjennom samfunnstopper som i all hemmelighet snek i vaksinekøen – med regjeringsmedlemmer fremst i køen.

At de rivaliserende kirkene av katolikker og pinsevenner gikk sammen understreket også alvoret i det uvanlige initiativet.

—  Ole Jacob Løland

Den daværende helseministeren i Peru, Pilar Mazzetti så det slik: Hun kunne ikke «unne seg luksusen å bli koronasyk» - en provoserende bortforklaring som bare bekreftet bildet av politikere som mennesker av verste sort.

I en slik situasjon var det at ingen sentrumskandidater vant frem og to kandidater fra hver sin politiske ytterfløy sto igjen: Castillo og Fujimori. Når latinamerikanere mister troen på politikken vender de seg ofte mot religionen. Og i Peru er det ingen samfunnsinstitusjoner som scorer høyere på folkets tillit enn den katolske kirken (Latinobarometro 2018).

Holder det med to edsavleggelser?

Da representanter for alle de store kirkesamfunnene i Peru inviterte de to til en høytidelig seremoni ledet av erkebiskop Pedro Barreto, forfremmet til kardinal av pave Frans, var det umulig for dem å si nei.

På den ene siden ga seremonien dem begge som kontroversielle kandidater en ny mulighet til å bygge opp en sårt tiltrengt moralsk kapital, i et polarisert valg preget av dyp mistro til de som søker makt. På den annen side viste kirkene, primært den katolske, at de kunne spille en sentral rolle i å lede kandidatene inn på en riktig kurs og forplikte dem på en ed overfor alle peruanere – før vinneren av de to skal avgi ed på å følge konstitusjonen.

At de rivaliserende kirkene av katolikker og pinsevenner gikk sammen understreket også alvoret i det uvanlige initiativet.

Så gjenstår det å se om det holder med to edsavleggelser – eller om tomme løfter uansett er det som blir stående igjen når enda en korrupsjonsskandale og sosial krise innhenter den nye presidenten.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt