Verdidebatt

Siste livbåt fra et synkende Europa

JØDEFORFØLGELSE: I en tid hvor jødenes skjebne i Norge er under debatt, kan det være verdt å minnes en ganske ukjent historie der nordmenn spilte en rolle som redningsmenn.

Under arbeidet med boken om Den norske Amerikalinjens passasjerdamper Bergensfjord dukket det opp mange overraskelser.

Hvor kjent er det for eksempel at skipet reddet flere hundre europeiske jøder til trygghet i USA i tiden umiddelbart før den tyske okkupasjonen av Norge? Eller at skipet senere ble flaggskip i den unge staten Israels flåte under navnet Jerusalem og brakte tusenvis av tidligere konsentrasjonsleirfanger til det lovede land?

Geir Hestmark, forfatter av «Lykkeskipet Bergensfjord. Verdenskrig og etterkrigsår 1939-1959», utgitt på Kagge Forlag (2020)

Jøder på flukt

Etter Hitlers maktovertagelse i 1933 førte nazi-regimet en målrettet politikk for å få jøder til å forlate Det tredje Riket. Nye lover forbød jøder å ha stillinger i staten, på universiteter og i skoler. Det ble oppfordret til boikott av jødiske forretninger, advokater og leger.

Jøder ble også fratatt stemmeretten og eiendom beslaglagt. Etter «krystallnatten» i november 1938, da nazimobben angrep jødiske forretninger, synagoger og hjem, ønsket mange jøder å emigrere. Og aller helst til trygghet på den andre siden av Atlanteren.

Men USA hadde innført strenge immigrantkvoter, for Tyskland og Østerrike samlet bare 27370 visa per år. Ventelistene ble lengre år for år. Og for i det hele tatt å få visum av amerikanske myndigheter og få lov til å reise ut av Tyskland, måtte man fremvise en hel pakke av gyldige og oppdaterte attester: skatteattest, legeattest, vandelsattest fra politiet, bankkontoinformasjon, bevis på ferdig avtjent verneplikt, en liste over eiendom ned til minste detalj som ble beskattet ved utførsel.

Dessuten gyldig billett over Atlanteren og transittvisa til utskipningsstedet.

Bergensfjord: emigrantenes skip

Her meldte det seg et nytt problem. For etter verdenskrigens start med Tysklands innmarsj i Polen 1. september 1939 var det også krig på havet. Britene ville beslaglegge alle tyske skip, og dermed stanset all sivil passasjertrafikk ut fra tyske havner.

Løsningen for emigrantene ble å ta omveien om nøytrale land, på nøytrale skip. De skandinaviske skipene ble sett på som tryggere enn franske og nederlandske skip fordi de gikk langt mot nord, utenfor den farligste krigssonen rundt Storbritannia.

Jøder ble raseklassifisert som «Hebrew» (hebraisk) uansett nasjonalitet.

—  Geir Hestmark

Bergensfjord var Amerikalinjens eldste passasjerskip. En billett på tredje klasse her var billigere enn på linjens nyere skip. Dette var nok grunnen til at det ble emigrantenes foretrukne skip. Mange var allerede frarøvet betydelige verdier av nazi-regimet. Amerikalinjens nyere skip Stavangerfjord og Oslofjord ble dessuten lagt i opplag senhøstes 1939 da tyskerne senket flere og flere nøytrale skip og linjen mente risikoen ble for høy.

I håp om å unngå torpedering fikk Bergensfjord allerede i september 1939 påmalt «BERGENSFJORD – NORGE» i store bokstaver på skipssiden pluss det norske flaggets farger.

Raseklassifisert som «Hebrew»

Passasjerlistene som måtte forevises immigrasjonsmyndighetene ved ankomst New York hadde egne rubrikker for «nasjonalitet» (statsborgerskap) og «rase eller folk» (race or people). Jøder ble raseklassifisert som «Hebrew» (hebraisk) uansett nasjonalitet.

Mellom september 1939 og april 1940 rakk Bergensfjord fem kryss tur-retur Norge-USA, pluss én reise uten retur. Antallet immigranter som ble raseklassifisert som «Hebrew» på disse turene er til sammen over 250, og utgjorde på hver tur omkring 10-15 prosent av passasjerene. De aller fleste var tyskere/østerrikere på US immigrantvisum, noen få var fra øst-europeiske land. Noen hadde bare besøksvisum, men håpet å få bli.

Bergen 1926. Roald Amundsen og Polfarenes ankomst til Bergen / Oslo. Mange småbåter var på sjøen for å ta imot Bergensfjord. Stor folkemengde var møtt frem på kaien.

De var håndverkere, kjøpmenn, jurister, rabbinere, leger, tannleger og husmødre. Mange var i 30-40-årene, noen med barn. Som nærmeste pårørende oppga de ofte foreldre med bostedsadresse i Tyskland/Østerrike. De gamle ble igjen, og havnet med stor sannsynlighet i konsentrasjonsleirene.

Så å si i siste minutt før avgang fra Bergen 7. april 1940 kom et ungt latvisk jødisk ektepar med et syv år gammelt barn om bord. I tillegg til immigrantene kom mange jøder som allerede var USA-borgere som var på besøk i Europa og som nå fulgte amerikanske myndigheters sterke oppfordring om å komme seg hjem før det var for sent.

Ble flaggskipet til Israel

Kun et par norske jøder kom seg over til USA med Bergensfjord høsten 1939 og våren 1940, selv om det var flere hundre ledige US immigrasjonsvisa på Norges lille kvote. Knapt noen kunne vel forestille seg hva som snart skulle ramme det nøytrale, trygge landet i Skandinavia.

Med norsk mannskap bidro Bergensfjord gjennom verdenskrigen som transportskip for allierte tropper til flere avgjørende slag i nedkjempelsen av nazismen og fascismen.

I 1953 overtok Zim Israel Navigation Company skipet, og under navnene Jerusalem og Aliya ble den gamle norske Atlanterhavsdamperen i 1950-årene flaggskipet i den unge staten Israels handelsflåte, og brakte tusener av overlevende tidligere konsentrasjonsleirfanger til en ny start i det lovede land.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt