Lenge leve dialogen

Det Mosaiske Trossamfund (DMT) og Den norske kirke (DNK) deltar ukentlig, månedlig og årlig i en rekke sammenhenger i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). De deltar sammen med andre kristne, muslimer, buddhister, hinduer, sikher, bahaier og livssynshumanister i å bygge det livssynsåpne samfunnet.

Noen ganger er de helt enige, andre ganger er de helt uenige, og noen ganger er det midt imellom. Slik er det med de andre medlemssamfunnene også. Når dette er sagt, erkjenner vi selvfølgelig at den krevende relasjonen mellom DMT og DNK har historiske og teologiske elementer som strekker seg ut over STL.

Dialog i presens

Da en gjeng framoverlente tros- og livssynssamfunn samlet seg og etablerte STL for 25 år siden, var det med flere viktige premiss. Dialogen dem imellom skulle foregå i presens, med framtiden som horisont.

Det skulle ikke være en konkurranse om hvem som hadde lidd mest. Alle minoriteter bærer på historier om diskriminering, tvang og ufrihet. At de fleste minoritetene er majoritet et annet sted, bekrefter og forsterker behovet for å ha fokus på nåtiden og framover.

Det gjorde også at det raskt ble klart at det var det norske samfunnet vi skulle konsentrere oss om.Hvordan skulle vi få til mangfoldssamfunnet på best mulig måte? Og etter hvert; hvordan skulle det livssynsåpne samfunnet bygges, med en tidligere statskirke som majoritetskirke og som er tredve ganger større enn det nest største trossamfunnet, Den katolske kirke, og fem tusen ganger større enn de miste, som Det mosaiske trossamfund.

[ Beskriver isfront mellom Den norske kirke og Det Mosaiske Trossamfund ]

Mer enn å «holde hånd og synge fredssanger»

Et annet viktig premiss var å definere formålet med dialogen. Vi skulle ikke, og skal ikke, møtes utelukkende for å «holde hånd og synge fredssanger», selv om det kan være hyggelig nok. Å definere et klart mål som deltakerne i dialogen kan enes om og opplever fornuftig, gir dialogen retning og rydder unna støy.

Målene med dialogen i STL har vært flere. Noen ganger har det handlet om å bli bedre kjent med den andres tradisjon og tro/livssyn, andre ganger har det vært ulike sosialetiske tema som bioteknologi og klima.

Med dette utgangspunktet synes det klart at STL ikke har som formål å løse Midtøsten-konflikten

—  Ingrid Rosendorf Joys

Ofte har det vært konkrete politiske og samfunnsmessige problemstillinger som har dreiet seg om materialiseringen av et samfunn der man skal kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn fra vugge til grav.

Hvordan skal gravplassforvaltingen organiseres slik at den tar høyde for de ulike – og relativt nye og økende – behovene? Hvordan skal vi tilrettelegge for mangfoldet på universitetene, på sykehjemmene og i kriminalomsorgen? Hvordan sikrer vi at alle elever lærer seg å svømme, at nyankomne borgere blir inkludert og at sensitive spørsmål blir belyst og besvart?

[ Rabbineren i Norge: «Biskopen heller bensin på hat-bålet» ]

Skal ikke løse Midtøsten-konflikten

Med dette utgangspunktet synes det klart at STL ikke har som formål å løse Midtøsten-konflikten, eller andre konflikter under fjerne eller nære himmelstrøk. Likevel vil det være naivt å mene at denne konflikten – og andre – ikke har en påvirkning på dialogen her hjemme.

Da eskaleringen i konflikten og krigen mellom Israel og Hamas igjen ble øredøvende, ble situasjonen og konsekvensen den har for dialogen her hjemme tema. Rådet i STL – som samler representanter fra alle de femten medlemssamfunnene og er organisasjonens øverste organ mellom årsmøtene – luftet bekymring for nettopp påvirkningen krigen og konflikten har for dialogklima i STL. Også styret i STL har debattert dette, og samlet seg om denne uttalelsen på sitt møte 26. mai:

Det er en viktig del av bildet at de samme aktørene deltar i STL-fellesskapet, at de deltar i den multilaterale dialogen.

—  Ingrid Rosendorf Joys

«De siste ukene har vist oss farene ved at konflikter utenfra utfordrer dialogen her hjemme. Krig og konflikt preger naturlig våre personlige holdninger, og STL er tydelige på at ytringsfriheten og religions- og livssynsfriheten må beskyttes. Der det har vært voldelige angrep på gudshus har STLs kampanje #tryggibønn tydelig markert vårt standpunkt. Dette prinsippet gjelder selvsagt like mye ute som hjemme.

STLs rådsrepresentanter og religions- og livssynslederforum har forpliktet seg på å bidra til at debatt, diskusjon og dialog om også sensitive temaer skjer på en måte som ikke eskalerer ordskiftet. Vi skal bruke ord som bygger broer og åpner for empati og forståelse, selv når vi er helt uenige om politikk og sak. Vi har dialog i presens med framtiden som horisont. Dialog og tillit er ferskvare og vi er åpne for at det noen ganger butter, og at dialogen justeres. Situasjonen i Midtøsten må likevel ikke få lov til å ødelegge det vi møysommelig har bygget opp til beste for hele det norske felleskapet.»

Vi bygger uenigshetsfellesskap

Det er hevet over enhver tvil at det er ulike meninger internt i STL om konflikten i Midtøsten. De seneste ukenes spalter i herværende avis vitner om det. De har sine meningers mot og de beskyttes av retten til ytre seg.

Det er verdier vi står sammen om. Det er en viktig del av bildet at de samme aktørene deltar i STL-fellesskapet, at de deltar i den multilaterale dialogen. Det har DMT og DNK gjort hele denne tiden den bilaterale dialogen mellom dem stoppet opp.

STL søker å bygge et uenighetsfellesskap. Der er det som ordet antyder uenighet. Det er ikke anarki. Det finnes regler om dialogen, og det finnes tid og sted for uenighet. Globalt vet vi at dialogen mellom kristne og jøder har vært vanskelig pga den samme konflikten.

Forskjellen er at de ikke nødvendigvis har en større dialog å delta sammen i. Det gjør at disse gruppene – og deres ledere blir fremmed for hverandre. Det er ikke tilfelle i Norge, og det gir grunn til optimisme.

[ Biskop til rabbiner: – Uheldig å sammenlikne palestinernes situasjon med Nazi-okkupasjon ]