50 er fortsatt ikke nok

SV har igjen tatt til orde for at Stortinget skal kunne relokalisere flere flyktninger fra leirene i Hellas og Bosnia. Situasjonen er bekymringsfull og langt utenfor humanitære standarder. Partiet Sentrum støtter representantforslaget fra SV, og oppfordrer alle partiene til å stemme for det de sier de er for.

I løpet av våren har KrF vedtatt at de vil hente 500 migranter fra Kara Tepe, erstatningsleiren for Moria som brant i fjor. AP, MDG, Rødt og Venstre har sagt de vil hente langt flere enn de 50 som regjeringen vedtok.

Med en felles vilje fra politikere som bedyrer et mål om at Norge skal være en sentral aktør for en felleseuropeisk løsning, må det nå være på tide å stemme for det man er for. Sikre løsninger – ikke bare ord.

[ Rødt-politiker og teolog: «På tide å løsne opp i flyktningpolitikken» ]

Mini-opprør fra grasrota

I KrF finns mange velgere som er opptatt av humanitært arbeid og verdier som nestekjærlighet og menneskeverd. Derfor sendes en ekstra tydelig melding dit.

På KrFs landsmøte gjorde «grasrota» i partiet det som er blitt kalt et mini-opprør mot landsstyret, og partiets asylpolitikk ble spisset i vedtak om 5000 kvoteflyktninger i året i tillegg til 500 flyktninger fra «nye Moria».

Norge har kapasitet til å ta imot flere. Og kommunene står fortsatt klare til å ta imot flyktninger.

—  Irene Solli

Dette kommer på toppen av flere mini-opprør fra grasrota i partiets korte regjeringsperiode. Det har blitt synlig flere ganger i saker som sies å være partiets hjerte: det sosiale engasjementet for de som trenger det mest. Saker om papirløses rettigheter og mottak av flyktninger.

Istedenfor å stemme i tråd med egen politikk og partiets grasrot og grunnfjell, har ledelsen gang på gang henvist til regjeringssamarbeidet som årsak til at de dessverre må stemme mot det de er for. Partiets regjeringssamarbeid må åpenbart være problematisk, men for mange velgere må det være mer enn det.

Hvor lenge er partiet villig til velge regjeringsmakt fremfor egen politikk på menneskeverd og humanitet?

Rettighetene til dem som søker trygghet

Norge har kapasitet til å ta imot flere. Og kommunene står fortsatt klare til å ta imot flyktninger. Hjelpeviljen i befolkningen har ikke blitt mindre.

Som en stor kontrast til dette står tall fra UDI som viser at Norge mottok totalt 1 386 asylsøknader i 2020. De tre første månedene i 2021 har Norge mottatt til sammen 186 søknader. Istedenfor delaktighet, humanitet og konkret handling, ser vi stengte grenser og en tilstrammet retorikk fra våre ledende politikere – med regjeringen og KrF i spissen.

Regjeringens samarbeidspartner, Frp, har foreslått at Norge skal gjøre som Danmark og opprette asylmottak utenfor Europa. Et forslag som undergraver rettighetene til dem som søker trygghet og beskyttelse, og som får massiv kritikk fra nasjonale og internasjonale organisasjoner.

Vi vil at Norge grunnlovfester retten til å søke asyl og dermed styrker asylsøkeres rettssikkerhet.

—  Irene Solli

Grunnlovsfestet rett til å søke asyl

For Partiet Sentrum er det grunnleggende at vi ikke er oss selv nok. Vi vil at Norge grunnlovfester retten til å søke asyl og dermed styrker asylsøkeres rettssikkerhet. Videre tar vi til orde for at Dublinavtalen opphører. Det må dessuten tas initiativ overfor EU for å få på plass kollektive og solidariske løsninger for dagens flyktningeleirer ved Europas yttergrenser.

[ UNE gir avslag til familie i kirkeasyl: - Syv år i kirkeasyl burde være nok ]