KrF ber ikke om unnskyldning for god landbrukspolitikk

I et innlegg i Vårt Land den 2. juni går Arne Sandnes til et voldsomt angrep på KrF i forbindelse med årets jordbruksoppgjør.

Sandnes er tidligere ordfører for Senterpartiet i Norddal kommune i Møre og Romsdal, og gjennom ti år i fylkespolitikken har jeg lært ham å kjenne som en hedersmann. Desto større er min overraskelse og skuffelse over den krasse ordbruken i innlegget hans. «Hån mot bøndene», «segla under falskt flagg» og «skamlaus» er sterke uttrykk som jeg ikke hadde forventet fra Sandnes i beskrivelsen av KrF og landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Jordbruksforhandlinger er et komplisert spill, men likevel vil jeg etter beste evne forklare hvorfor jeg mener at slike karakteristikker er både uriktige og urettferdige.

Setter den norske modellen på spill

Et helt sentralt punkt i den norske jordbruksmodellen er nettopp ordningen med årlige jordbruksforhandlinger. Det var derfor avgjørende for KrF å slå det fast også i Granavolden-plattformen. Jeg mener det er bekymringsfullt at jordbruket valgte å bryte forhandlingene før partene i det hele tatt fikk mulighet til å drøfte hva som kunne vært et mulig resultat.

Hvis begrunnelsen er at en ikke lenger aksepterer grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket, som utgjør det omforente utgangspunktet for forhandlingene, så setter en i realiteten hele den norske modellen med årlige jordbruksforhandlinger i spill.

Tallmaterialet fra Budsjettnemnda har i alle år vært lagt til grunn, med uforbeholden tilslutning både fra bondeorganisasjonene og staten.

—  Steinar Reiten

Tallmaterialet fra Budsjettnemnda har i alle år vært lagt til grunn, med uforbeholden tilslutning både fra bondeorganisasjonene og staten. Den viktigste grunnen til det, er at bondeorganisasjonene selv er representert i Budsjettnemnda og deltar i arbeidet med å utarbeide grunnlagstallene, som både krav og tilbud bygger på.

Den viktigste delen av dette grunnlagsmaterialet er den såkalte totalkalkylen, som gir et bilde av inntektsutviklingen pr årsverk i landbruket. Derfor er det svært viktig at disse tallene gir et så riktig bilde som mulig av de reelle økonomiske forholdene i landbruket.

[ Produserer mat til nesten 1.000 nordmenn: – Gjev ikkje inntekter nok til å brødfø mine eigne ungar ]

Bekymret for agendaen til Bondeopprøret

I det øyeblikket partene ikke lenger er enige om at tallgrunnlaget er korrekt og relevant, svikter også fundamentet under den norske modellen med årlige jordbruksforhandlinger. Det vil i så fall være en svært alvorlig situasjon for norsk landbruk.

Vi registrerer med bekymring at agendaen til grasrotaksjonen Bondeopprøret nettopp er å trekke grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda i tvil. Det bør vekke uro også hos ledelsen i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

KrF og regjeringen hadde en oppriktig intensjon om å levere på dette kravet i år, slik vi også gjorde i 2019.

—  Steinar Reiten

Jeg er derfor svært glad for at landbruks- og matminister Olaug Bollestad signaliserer at hun ønsker en dialog med organisasjonene for å gjennomgå beregningsgrunnlaget til Budsjettnemnda, til tross for at det ble brudd i årets jordbruksforhandlinger. Det er avgjørende viktig for å sikre fortsatt konsensus rundt fundamentale forutsetninger for de årlige jordbruksoppgjørene.

Det var for øvrig nettopp med basis i tallmaterialet fra Budsjettnemnda at både jordbrukets forhandlingsutvalg og staten regnet seg fram til nøyaktig samme gjennomsnittstall for kronemessig lik inntektsutvikling i landbruket sammenlignet med andre grupper i samfunnet: 18.700 kr pr årsverk. Dette tallet var også innslagspunktet i statens tilbud for årets jordbruksforhandlinger.

[ Bondedraumen kan gjera Markus til gjeldsslave ]

Ingen hån mot bøndene

Gjennom mange år har både landbrukets fremste talspersoner og vi i KrF vært opptatt av å redusere inntektsforskjellene mot andre grupper i kroner og øre, ikke bare i prosent. I år la regjeringen opp til kronemessig lik inntektsutvikling allerede i åpningstilbudet.

Det er verken «skamlaust» eller «ein hån mot bøndene». Et hvert forhandlingsresultat der partene ble enige, ville ha ført til en reduksjon i det kronemessige inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper i samfunnet.

Gjennom de siste to stortingsperiodene har dette vært et unisont krav fra bondeorganisasjonene. KrF og regjeringen hadde altså en oppriktig intensjon om å levere på dette kravet i år, slik vi også gjorde i 2019. Jeg syns derfor det er trist at bruddet i forhandlingene nå avskjærer muligheten til å oppnå dette.

Et oppriktig ønske fra KrF

KrF har programfestet at vi vil redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper i samfunnet. Jeg registrerer at årets tilbud la opp til at denne målsettingen i vårt program ville blitt nådd også i 2021 slik det ble i 2019, hvis det hadde blitt enighet mellom partene i årets jordbruksforhandlinger.

Når vi nå angripes på den måten som Arne Sandnes gjør i sitt leserinnlegg, blir det en kritikk som også slår tilbake på bondeorganisasjonene.

Vi har alle vært enige om grunnlagstallene fra Budsjettnemnda, og om målet for inntektsutviklingen i landbruket. KrF hadde et oppriktig ønske om at årets jorbruksoppgjør skulle bli et langt skritt i riktig retning.

[ Olaug Bollestad: «Bondeopprøret er ei tapt moglegheit for jordbruket» ]