Når jeg tenker på ordet pinse, blir jeg varm om hjertet. Jeg ser for meg hav, sol og kirsebærtre i blomst. Jeg hører bølgeskvulp og måkeskrik i det fjerne, og får minner om en grønn skog med hvitveis. Hvis jeg lukker øynene, kan jeg nesten kjenne lukten av saltvann. For pinse for meg er forbundet med langhelg ved sjøen. For med en ekstra fridag er dette en perfekt helg for å reise på hyttetur.
Som en relativ fersk kristen har jeg gjennom de siste fem årene brukt mye tid på å bli kjent med det kristne budskap og innhold. Det har vært en bratt læringskurve, for det er mye som skal læres og forstås. For hva betyr det egentlig at Gud er treenig, og er det egentlig så vesentlig om Jesus sto opp fra de døde eller ikke? Ord som nåde, forsakelse og bekjennelse skal forstås og du skal bli kjent med en mengde ritualer som dåpsfornyelse, bønnevandring og nattverd. Relasjonen til Jesus skal falle på plass og du skal lære deg bønn, en samtale det kan være utfordrende å komme i gang med. I tillegg skal du få kontroll på ulike historiske hendelser. For hva skjedde egentlig ved påske, på Kristi Himmelfarts dag og i pinsen?
Påsken er for de fleste av oss grei. De fleste vet at Jesus ble korsfestet og sto opp fra de døde tredje dag. Kristi Himmelfart sier seg kanskje selv. Det ligger i navnet. Men hva med pinsen? Hvor mange vet hva som skjedde i denne høytiden? For meg ble dette først klart for fem år siden. Da satt jeg med hodet lent mot veggen innerst på en kirkebenk i en av Vestfolds kirker og lyttet til presten. Først da lærte jeg om pinsen. Om den Hellige Ånds inntreden i livene til disiplene. Om hvordan det ble tent en ild i hver og en av dem. Hvordan de kunne forkynne på ulike språk, for å så et frø av tro hos andre mennesker på deres morsmål. Men denne presten som jeg aldri tidligere hadde lyttet til, ga meg også et annet innblikk i pinsens budskap. For hva med dem som ikke kjenner denne ilden, denne gnisten? De som strever med å gjenkjenne Den hellige ånd.
Bestill abonnement her
KJØP
