Verdidebatt

Er Sylvi Listhaug kristenhetens Jeanne d’Arc?

KARISMATIKK: Sylvi Listhaugs sterke tro kom visst overraskende på dem som kjente henne.

FRELSERSKIKKELSE: – En nøkkel til å forstå Listhaug ligger hos målgruppene hennes apokalyptiske tale er rettet mot, skriver bokaktuelle Magnus Marsdal. Her gjester Listhaug et Jesus lever-arrangement i Telenor Arena på invitasjon fra TV Visjon Norge.

Ingen norsk politiker dyrkes med slik inderlighet som Sylvi Listhaug. Blant hennes 170.000 følgere på Facebook hylles hun som en «stor velsignelse for landet». Hun utropes til «vår nye landsmoder» og «Norges engel». Sylvi Listhaug, skriver en av fansen, «skinner som et stort lys i mørket».

Jörg Haider. Marine Le Pen. Gert Wilders. Donald Trump. Høyrepopulistiske bevegelser har gjerne en karismatisk lederfigur. De evner å dominere mediene. De mobiliserer engasjement.

På dette området vil Sylvi Listhaugs Frp skille seg fra Siv Jensens regime. Der Carl I. Hagen var entreprenør, folkefiende og partiskaper, ble den solide politiske håndverkeren Siv Jensen mer av en drivende dyktig vaktmester for det Carl hadde skapt.

Sylvi Listhaug er noe annet.

Magnus Marsdal

Folkets frelser

Karisma var tidligere et begrep brukt om en gudgitt «gave» hos enkelte lederskikkelser, tolket som bevis for en guddommelig makt. Sosiologen Max Weber brukte senere begrepet «karismatisk» om autoritet som eksisterer i kraft av tilhengernes forestillinger om helt eksepsjonelle egenskaper ved lederen.

Den karismatiske lederfiguren i såkalt høyrepopulistiske bevegelser «har et oppdrag», skriver språkforskeren Ruth Wodak, «som folkets frelser». I boka The Politics of Fear viser Wodak hvordan retorikken til høyrepopulistene alltid deler verden i godt og ondt. Oss og dem.

Frelser-lederens retorikk demoniserer de politiske motstanderne. De tegner den partipolitiske striden om til et episk slag mellom gode og mørke krefter.

Retorikken avslører henne

Den radikale høyresidas europeiske ledere er alle ute på omtrent samme «oppdrag» nå for tiden. Det er å forsvare «ytringsfriheten» og «vestlige» eller «kristne» verdier mot truende mørkemenn fra en fremmed religion der ute, og den politiske elitens svik her hjemme.

Den norske varianten blir som oftest en dolkestøtslegende om Arbeiderpartiets svik mot egen befolkning. Den ble eksemplarisk uttrykt i Sylvi Listhaugs mest berømte Facebook-post: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.»

Retorikken avslører hvordan Listhaug driver med noe ganske annet enn andre politiske ledere i Norge.

—  Magnus Marsdal

Da denne provokasjonen førte til at Listhaug måtte gå av som justisminister, serverte hun en avskjedstale ulik alt annet i norsk politikk.

«Den siste uka har vi sett utrolig mye ondskap i Norge», uttalte den falne foran et fulltallig pressekorps, «men vi har også sett utrolig mye godhet.» Selv om hun falt for eget grep, mente Listhaug at prosessen hadde vært «en ren heksejakt». På henne. «Målet har vært å kneble ytringsfriheten.»

Retorikken avslører hvordan Listhaug driver med noe ganske annet enn andre politiske ledere i Norge. Andre norske politikere snakker ikke om «ondskap» og «godhet» på den måten der. De omtaler ikke seg selv som midtpunktet i en «heksejakt» som skal «kneble ytringsfriheten».

I en så kort tale ville ingen andre heller klart å referere til «jeg» og «meg» 38 ganger.

Snakker til frikirkefolket

En nøkkel til å forstå hva Listhaug holder på med, kan ligge hos målgruppene den apokalyptiske talen er rettet mot. Hun snakker, blant andre, til frikirkefolket.

Sylvi Listhaug har valfartet til USA og sett på nært hold hvilken maktfaktor den organiserte, konservative kristenbevegelsen har blitt for Det republikanske partiet.

Norge er mer sekulært og mindre sårbart for en tilsvarende utvikling. Men det fantes en ledig strategisk maktposisjon i toppen av Frp, som representant for de mest konservative kristne på grasrota. Den fikk Sylvi Listhaug øye på.

Hvis du synes jeg overdriver, kan du lese avisa Dagen.

—  Magnus Marsdal

Etter landsmøtet i 2009, «begynte Listhaug stadig oftere å fortelle offentligheten om sin kristne tro», forteller journalist Mathias Fischer i boka «Kors på halsen: Sannheten om Sylvi Listhaug».

Religiøsiteten skal ha kommet overraskende på dem som kjente henne fra oppveksten og fra Fremskrittspartiets Ungdom, der «ingen kunne erindre verken kors-smykker rundt halsen eller prat om Jesus.»

Norges Jeanne d’Arc

Når Listhaug nå heiser gullkorset sitt for vestlige verdier, er det ikke kun til ære for et dypt troende publikum. Det finnes nok av mer sekulære nordmenn som har latt seg skremme til søvnløshet av dommedagsprofetier, fra Hege Storhaug og andre i samme bransje, om hvordan den muslimske minoriteten er i ferd med å overta landet.

Den amerikanske retorikken om «godhet» og «ondskap» er uttrykk for hvordan Sylvi Listhaug bygger seg en hovedrolle som fryktløs heltinne i en episk konfrontasjon der enten det gode (det vestlige og det norske) eller det onde (de andre) kommer til å gå seirende ut.

Hvis du synes jeg overdriver, kan du lese avisa Dagen.

En Jeanne d’Arc er en hellig kriger. Fryktløs og nådeløs.

—  Magnus Marsdal

«Det er en slående likhet mellom Sylvi Listhaug og Jeanne d’Arc», forkynner en troende listhaugianer fra den frikirkelige del av befolkningen. «Sylvi og Jeanne var begge to 13 år da de ønsket å komme i aktiv tjeneste og begge kom fra et gårdsbruk.»

Likheten slutter ikke der.

Jeanne d’Arc var «målbevisst, modig, selvoppofrende, uredd til å følge sitt kall til tross for motstand og intriger.» Akkurat som Sylvi Listhaug. «Folk dyrket henne som en heltinne», forteller den frikirkelige. «Hun er blitt et symbol på den altoppofrende fedrelandskjærlighet.»

Eller les det ytterliggående nettstedet Resett: «I dag har vi fått en ny Jeanne d´Arc. Hennes navn er Sylvi Listhaug».

En hellig kriger

Hva vil det si å være en «Jeanne d’Arc»? Den historiske Jeanne, fra 1400-tallet, var en fransk bondedatter som mente hun var styrt av guddommelig forsyn da hun gikk ut i krigen mot fremmede makter. En Jeanne d’Arc er en hellig kriger. Fryktløs og nådeløs. Mot fienden og mot alle som ikke følger henne mot fienden.

Den utvalgte selv nøyer seg med å konstatere at alle valg hun har tatt, og alt som har hendt i livet hennes, «har skjedd av en grunn». I sin selvbiografi fra 2018 legger Listhaug oppsiktsvekkende mye vekt på dette. Hun opplever, mer og mer, at livet hennes er styrt av skjebnen.

«Når jeg tenker på livet frem til nå, blir det stadig tydeligere for meg at det er en mening med det meste», betror hun leserne sine.

Hva livet videre har i vente for Sylvi Listhaug, vet hun ikke, «men det blir som det skal».

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt