Verdidebatt

Vi må ta vare på eldres åndelige vaner

ELDREOMSORG: Tannpuss er en daglig vane for de fleste. Å be Fader vår er like naturlig og viktig for mange.

Regjeringen gjennomfører kvalitetsreformen «Leve hele livet». Målet med reformen er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet.

Jeg har møtt mange tjenesteytere som ikke vet hva godt de kan gjøre for tjenestemottakerne. Jeg har også møtt tjenestemottakere som ikke får den åndelige omsorgen de har krav på.

Med god kartlegging og godt samarbeid mellom kommune, kirke og frivillige organisasjoner kan vi komme lengre i å nå målet i reformen!

Elisabeth Kristiansen

Mening i livet for eldre

Det er ikke lett å være menneske. For det første, så lever vi med vissheten om at vi skal dø. Døden truer oss og dem vi er glade i gjennom hele livet. For det andre så trues vi og våre kjære av lidelse og sykdom. For det tredje, så kan vi rammes av følelsen av meningsløshet.

De fleste mennesker har gode verktøy for å mestre livet. Noen trener, andre søker musikk og kultur, lever nær naturen eller noe annet.

Mange som bor på sykehjem, har mistet verktøy de har brukt for å leve gode liv.

—  Elisabeth Kristiansen

Jeg treffer ofte folk som sier at når livet blir vanskelig, så går de ut i skogen. En tur i frisk skogsluft gir nye krefter og ny glede. Hva da når du ikke lenger kan gå tur i skogen, når du ikke kan oppsøke en kirke eller ta en prat med en kamerat?

Mange som bor på sykehjem, har mistet verktøy de har brukt for å leve gode liv. De kan ikke ta seg en løpetur eller møte en kamerat på en kafé. De kan heller ikke gå på en konsert eller noe annet som tidligere har hjulpet dem til å takle livet. Nå trenger de hjelp av andre til å leve sitt åndelige liv.

Livsnødvendig religion

For å mestre livet har mange nytte og glede av religion. Religionen setter oss inn i en større sammenheng. Det kan gi mening i livet og et håp etter døden. For mange, meg selv inkludert, er dette helt livsnødvendig.

«Helse- og omsorgstjenestene må sørge for at den enkeltes tro- og livssynsutøvelse og behov for samtaler om eksistensielle spørsmål blir ivaretatt», står det i den delen av reformen som omhandler tro og liv.

Helsevesenet og omsorgstjenesten har ansvar for pasientens og beboerens mulighet til å leve sitt åndelige liv.

—  Elisabeth Kristiansen

I 2013 kom veilederen «Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn». Der står det: «Den som mottar helse- og omsorgstjenester har også rett til å utøve sin tro eller sitt livssyn – alene og i fellesskap med andre». (Utgitt av STL i samarbeid med Helsedirektoratet.)

Her står det videre: «Religionsfriheten er en av de grunnleggende menneskerettigheter som er gitt alle innbyggere uavhengig av funksjonsevne, og den er som sådan nedfelt i Grunnloven § 2 og Grunnloven § 16. I retten til fri religionsutøvelse ligger ikke bare et vern mot å bli aktivt hindret i sin religionsutøvelse eller å bli forfulgt for sin tro og sitt livssyn, men også retten til like muligheter til å utøve og praktisere tro og/eller livssyn».

Viktig kartlegging

Helsevesenet og omsorgstjenesten har ansvar for pasientens og beboerens mulighet til å leve sitt åndelige liv. Dette gjelder uansett livssyn.

For å vite hvem som har behov for hva, må det gjennomføres individuell kartlegging av brukere av kommunens tjenester. Det betyr at Tore på 54 år og hans pårørende må spørres om hans vaner. Dersom han pleier å gå på torsdagskafé, så er det viktig å snakke om transport, hvem skal være med, hvor ofte osv.

Dersom Dagny på 94 som bor på sykehjem, ønsker å høre et bibelvers eller be Fader vår, så skal tjenesteyter sørge for hjelp til det. Her er også kartlegging viktig. Har noen spurt Dagny om hun har noen vaner i hverdagen?

Ta vare på åndelige vaner

Alle regner med at tannpuss er en daglig vane. For mange er det å be Fader vår like naturlig og viktig. Det kan føre til mye uro å miste sine åndelige vaner.

Mennesker med demens husker kanskje ikke lenger hva slags vaner de hadde, men det kan være godt når noe fortsetter som før. At de daglige rutinene er på plass likevel. Det kan føre til ro og tilfredshet.

Som prest er jeg takknemlig når jeg blir bedt om å komme til en beboer. Det betyr at den enkelte er sett og at jeg blir vist tillit. Sammen med tjenesteytere kan vi bidra til få dette til å fungere enda bedre.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt