Verdidebatt

Nå kan Norge ta klimaledelse

KLIMAPOLITIKK: Utviklingsministerens egen utredning viser at et statlig klimafond vil bidra til å oppfylle Norges klimaansvar. Nå må utredning bli til handling.

MÅ STANSES: «Skal verden nå klimamålene, må all bygging av nye kullkraftverk stanses» skriver kronikkforfatterne, som oppfordrer utviklingsministeren til handling.

For å nå klimamålene og løse klimakrisen, må all fossil energibruk erstattes med fornybar og utslippsfri energi. Den gode nyheten er at fornybar energi stadig blir billigere og mer konkurransedyktig.

Problemet er at fornybarprosjekter som krever mye kapital, kan være mindre lønnsomme enn kullkraft i utviklingsland på grunn av større finansiell risiko. Kullkraft, som i første omgang har en lavere investeringskostnad, ventes å ha fortsatt vekst i utviklingsland i perioden frem mot 2030.

Kull er fortsatt den største energikilden globalt, og står for 30 prosent av verdens samlede utslipp av karbondioksid. Og hvert kullkraftverk som bygges i dag, vil trolig holde det gående i flere tiår. Dette vil gjøre det svært krevende å nå verdens klimamål.

Dagfinn Høybråten (Kirkens nødhjelp) og Marius Holm (Zero)

Rike land må innfri

Tilgang på energi er en forutsetning for at utviklingsland skal kunne vokse ut av fattigdom. Det vil derfor være behov for massiv utbygging av fornybar energi i utviklingsland og fremvoksende økonomier de neste tiårene. Skal dette realiseres, må rike land innfri sine forpliktelser og lovnader fra Parisavtalen: å bidra med kapital og kompetanse.

I Granavolden-plattformen forplikter regjeringen seg til en internasjonal satsing på fornybar energi i utviklingsland og til å bidra til utfasing av kull. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein har derfor utredet muligheten for et nytt statlig klimafond for grønne investeringer i utviklingsland med mye kullkraft.

Utredningen fra analyseselskapene Rystad Energy, The Governance Group og Oslo Economics ble nylig klar, og konkluderte med at et målrettet klimafond med risikoavlastende elementer vil være et effektfullt grep. Både Miljøstiftelsen ZERO og Kirkens Nødhjelp har lenge sett det store behovet for investeringer i fornybar energi i utviklingsland.

En kommersiell investering

I rapporten «Ny norsk satsing for klima og fornybar energi i utviklingsland og fremvoksende økonomier» (2021) viser ZERO at Norge kan bidra til å fremskynde utbyggingen av fornybar energi og fortrenge kull i fattige land på en lønnsom måte med norsk kapital, teknologi og kompetanse.

Ulsteins klimafond kan bli starten på en ny internasjonal storsatsing på klima og fornybar energi. Vi mener fondet bør avsettes under streken i statsbudsjettet som en kommersiell investering av nasjonalformuen.

På den måten vil staten få avkastning på sine investeringer, samtidig som denne nye internasjonale klimainnsatsen ikke vil gå på bekostning av øvrige satsinger over Norges tradisjonelle bistandsbudsjett.

ZERO foreslår i sin rapport å i tillegg overføre kapital fra Norfund som en tapsavsetning på 25 prosent, i tråd med vanlig budsjettpraksis for risikokapital.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein

Nå kan Norge levere

Et sentralt punkt i Parisavtalen er at den anerkjenner at til tross for at det er verdens rike land som i all hovedsak står bak klimaendringene, er det verdens fattige som rammes hardest – ofte i den grad at det truer deres livsgrunnlag.

Derfor har rike land forpliktet seg til å bistå fattige land med å både forebygge konsekvensene av klimaendringer, men også med å kutte i egne utslipp.

Nettopp denne formen for klimafinansiering er en hovedsatsing for FN og klimatoppmøtet i november i regi av Storbritannia. FN ber samtidig om full stopp i utbygging av ny kullkraft og at alt kull fases ut innen 2040. Nå kan Norge levere på begge deler.

Ifølge de siste tallene fra OECD, var samlet klimafinansiering i 2018 fortsatt langt unna målet rike land har satt seg om 100 milliarder dollar innen 2020. Og tar vi utgangspunkt i hva som må til for å innfri Parisavtalen, er rike land milevis fra å levere det som trengs.

Med et statlig klimafond for grønne investeringer, kan Norge legge frem et kraftfullt bidrag på klimatoppmøtet i Glasgow.

—  Dagfinn Høybråten og Marius Holm

Tidobling av dagens bevilgninger

En studie for blant andre Kirkens Nødhjelp utført av klimaforskere ved Stockholm Environment Institute, anslår at Norges rettferdige bidrag for å nå Parisavtalen er på hele 65 milliarder kroner årlig i internasjonal klimafinansiering.

Det vil si bortimot en tidobling av dagens bevilgninger. Dette er et veldig høyt tall, men nå har regjeringens egen utredning vist at et nytt klimafond kan være en av brikkene Norge trenger for å ta vårt rettferdige ansvar.

Skal verden nå klimamålene, må all bygging av nye kullkraftverk stanses. Da må vi jobbe sammen på tvers av landegrenser. Norge kan bidra med virkemidler som trengs for å «tippe vektskålen over», slik at fornybar energi blir det åpenbare valget – også i utviklingsland og fremvoksende økonomier.

Med et statlig klimafond for grønne investeringer, kan Norge legge frem et kraftfullt bidrag på klimatoppmøtet i Glasgow. Regjeringen bør gripe muligheten til å vise internasjonalt lederskap i en sak som vil være avgjørende i kampen mot klimakrisen.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt